Informasjon om pacemaker
Hjertet slår normalt med en frekvens på mellom 60-100 slag i minuttet. Hjerteslaget utløses av elektriske impulser som brer seg i hjertet og stimulerer hjertemuskelcellene til å trekke seg sammen.
I øvre del av høyre forkammer sitter sinusknuten. Herfra kommer hjertets hovedsignaler. Sinusknuten er en samling pacemakerceller som stimuleres og reagerer, og skaper impulser etter kroppens behov. Det elektriske signalet spres fra forkamrene til hovedkamrene via atrioventrikulærknuten (AV-knuten). AV-knuten er plassert i skilleveggen mellom trikuspidalklaffen og mitralklaffen, og dens hovedfunksjon er å bremse og lede pulsen i et tempo som gir hjerteklaffene tid til å åpne og lukke seg. Signalet går så videre i et utbredt elektrisk nettverk som har som hovedoppgave å få hjertet til å trekke seg sammen, for så å slappe av. På denne måten pumper hjertet blodet ut til lungene og kroppen.
Hvis det skulle skje at sinusknuten ikke fungerer, vil AV-knuten ta over pacemakerfunksjonen. Denne knuten kan ikke stimuleres like raskt, slik at pulsen vil bli veldig lav. Man kan derfor få operert inn en pacemaker som sender elektriske signaler til det elektriske ledningssystemet i hjertet.
Alle cellene i ledningssystemet i hjertet er pacemakerceller, og kan dermed starte en elektrisk bølgefront. Sinusknuten har raskest rytme (ca. 100/min), og derfor er det denne som normalt styrer hjerterytmen. Sinusknuten er under påvirkning fra det autonome nervesystemet, slik at om du blir opphisset, sint eller lei deg, vil dette påvirke hjerterytmen. Normal fyrer sinusknuten med en noe lavere frekvens enn sin «normalfrekvens», fordi den påvirkes av signaler fra nervesystemet som får den til å roe seg ned. AV-knuten har en litt lavere rytme enn sinusknuten, med en frekvens på ca. 40-60/min. Om en overordnet funksjon av ledningssystemet faller ut kan dermed erstatningsrytmer oppstå, men hjertefrekvensen vil da bli lavere enn normalt.
Når trenger man pacemaker?
Pacemaker tilbys pasienter som har for langsom hjerterytme (bradykardi) eller uregelmessig hjerterytme. Dette kan skyldes at sinusknuten ikke fungerer som den skal eller at det er blokkeringer i ledningssystemet (AV-blokk, grenblokk eller fasikkelblokk) slik at den elektriske impulsen fra sinusknuten ikke når fram til hjertemuskelcellene. Dette kan blant annet skyldes medfødte tilstander, arrdannelser i ledningssystemet (av kjent eller ukjent årsak) eller etter hjertekirurgi hvor man har kommet borti ledningssystemet.
Bradykardi og uregelmessig hjerterytme kan gi symptomer som svimmelhet og besvimelse, hodepine, trøtthet og irritasjon. Man kan føle seg slapp og kortpustet selv ved små aktiviteter. I en slik situasjon kan en pacemaker brukes til å oppnå jevn og normal hjerterytme, slik at hjertet kan gå som normalt og symptomene forsvinner.
Etter hjerteoperasjoner kan hjerterytmen ofte være litt ustabil, og det kan derfor legges inn en midlertidig pacemaker for å overvåke rytmen nøye og gi ekstra støtte hvis hjerterytmen blir for lav eller uregelmessig. Midlertidige pacemakere er eksterne (ytre) pacemakere som gir elektriske impulser i ledninger som er ført inn til hjertet gjennom en blodåre. Systemet tas bort når situasjonen stabiliseres. Om hjerterytmen fortsetter å være ustabil i lengre tid etter operasjonen kan man vurdere å legge inn en permanent pacemaker.
Hva er en pacemaker?
Et pacemakersystem består av to deler; en liten boks (ca. 3×4 cm) og en, to eller tre ledninger som ledes inn i hjertet. Boksen fungerer som en liten datamaskin og drives av et batteri. Den opereres inn under huden; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, men den kan også opereres inn under magemusklene (særlig hos små barn). Elektrodene fører de elektriske impulsene mellom pacemakeren og hjertet. De har en liten metallelektrode på enden som festes i hjertet. Elektrodene gror fast, slik at de ligger svært stabilt.
Pacemakeren registrerer hjertets egenaktivitet ved hvert eneste hjerteslag. Når hjertet slår normalt, forholder pacemakeren seg helt passiv. Om hjerterytmen blir uregelmessig, for sakte eller om noen hjerteslag faller bort, erstatter eller supplerer pacemakeren hjertets egne elektriske impulser slik at den normale rytmen kommer tilbake. Dette skjer ved at pacemakeren gir en elektrisk stimulering til hjertet så hjertemuskelen trekker seg sammen på vanlig måte. Man kan ikke føle disse elektriske impulsene, men man kan kjenne at hjertet slår som normalt. Pacemakeren lagrer informasjon om hjerterytmen som kan leses av ved kontroller.
Å legge inn en pacemaker er et lite og ukomplisert inngrep som ordinært tar rundt 1-2 timer. Hos voksne pasienter utføres inngrepet i lokalbedøvelse. Det er ingen aldersgrense oppad. Pacemakeren kan ofte ses som en liten «bul» på brystet, og det vil også være et lite arr etter operasjonen. Alle som får pacemaker skal ha et pacemakerkort med informasjon om hvilken type pacemaker de har og hvordan den er innstilt. Dette bør alltid vises til helsepersonell om man får problemer med pacemakeren eller tar kontakt med helsevesenet av andre årsaker. På utenlandsreiser bør man ta med en engelsk oversettelse av dette kortet. Du kan lese mer om selve inngrepet på Oslo Universitetssjukehus sine nettsider.
Hvordan er det å leve med en pacemaker?
Ledningene gror fast i hjertet og ligger da meget stabilt. Skader på ledning og isolasjon oppstår svært sjelden. Pacemakerens funksjon kan programmeres slik at den individuelt tilpasses den enkelte pasient. Programmeringen må gjøres ved hjelp av en spesiell datamaskin som kommuniserer med pacemakeren, og gjøres derfor av spesialisert helsepersonell på pacemakerkontroller. Dagens pacemakere er svært gode, og feil oppstår svært sjelden. Pacemakeren kan styre hjerterytmen etter brukerens aktivitetsnivå (frekvensvariable pacemakere), slik at man kan trene og være fysisk aktiv selv om man har en pacemaker.
Alle som har pacemaker må jevnlig til kontroll på sykehuset. Kontrollene er ofte tette i starten (2-4 ganger i året), men om man ikke har noen problemer med innstillingen av pacemakeren blir kontrollene ofte sjeldnere etter hvert. Det er vanlig med oppfølging årlig eller hvert annet år, eventuelt sjeldnere. Selve pacemaker-elektronikken er stabil og pålitelig. Behovene til brukeren kan derimot forandre seg, og det gjør at kontrollene er viktige. På kontrollen leses pacemakeren av med en spesiell datamaskin og ved hjelp av denne kan legen gjøre eventuelle justeringer enkelt og smertefritt ved behov. Kontrollen viser også hvor lang batteritid det er igjen.
Fordi pacemakere er batteridrevet, må den byttes ut etter anslagsvis 5-15 år, avhengig av bruk. Ledningen blir som regel ikke byttet, kun metallboksen. Pacemakeren gir varsel i svært god tid før batteriet går ut. Varselet består både av en elektronisk beskjed som registreres ved pacemakerkontroll, og en liten funksjonsendring som brukeren kan merke. I tillegg vil det fremkomme et lydvarsel. Når batteriet blir dårlig, kan du merke langsommere hjertefrekvens og opphør av aktivitetsstyrt funksjon.
CRT
CRT står for Cardiac resynchronization therapy, altså resynkronisering av hjertet. CRT er en pacemaker som kan benyttes ved hjertesvikt. CRT er en biventrikulær pacemaker, noe som betyr at den benyttes hvis du i tillegg til hjertesvikt har problemer med at hjertekamrene ikke jobber i takt. Hvis høyre og venstre hjertekammer ikke slår samtidig, blir effekten av hjerteslaget for dårlig og hjertet klarer ikke å transportere nok blod og oksygen rundt i kroppen. En CRT vil gi signaler via to ventrikkelledninger, slik at ventriklene trekker seg sammen synkront.
CRT-pacemakeren finnes også med en hjertestarter, en defibrillatorenhet, som i tillegg til å synkronisere hjertet også kan hjelpe til med å stabilisere andre rytmeforstyrrelser.
Pacemaker i hverdagen – typiske spørsmål
Kan elektriske apparater ødelegge eller påvirke pacemakeren?
De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for pacemakeren, men unngå eldre, defekte apparater, da disse en sjelden gang kan forårsake forstyrrelser (som oftest forbigående).
Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner og slagbor) bør også unngås.
Mobiltelefonen kan skape forbigående forstyrrelser, og bør derfor brukes på motsatt side av pacemakeren, som regel høyre side (dette gjelder så lenge mobiltelefonen er påslått, uavhengig av om den er i bruk).
Når det gjelder induksjonsovn, er det ingen ting i veien for å bruke den selv om du har pacemaker, du må bare holde avstand og ikke komme for nærme komfyrens plater (altså at man ikke bøyer seg fremover for nær platene/kokesonen).
Kan sikkerhetskontrollen på flyplasser påvirke pacemakeren?
Metalldetektoren som blant annet finnes på flyplasser skader ikke pacemakeren, men metallet i pacemakeren kan utløse alarmen. Du bør derfor si ifra på forhånd at du har pacemaker og vise fram kortet som beviser det. Sørg for å ha en engelsk versjon med på utenlandsreiser.
Påvirkes pacemakeren av medisiner?
Medisiner eller tannlegebesøk vil ikke påvirke pacemakeren, men man skal alltid informere helsepersonell om at man har pacemaker, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av en del medisinsk utstyr (elektrisk skjæreutstyr, MR-undersøkelse, ultralyd).
Er det farlig med slag mot pacemakeren?
Pacemakeren tåler mye og er dessuten beskyttet av mykt vev. Det er derfor svært sjelden at slag mot kroppen skal kunne skade pacemakeren. Om du får blødninger i området hvor pacemakeren sitter, kan det vært lurt å kontakte lege for sikkerhets skyld. I svært sjeldne tilfeller kan elektronene i hjertet løsne. Dette merker du vet at hjertefrekvensen blir veldig lav. Oppsøk lege om dette skjer.
Kan pacemakeren gå tom for batteri?
Nei, det skal ikke skje. Strømmen fra en pacemaker minsker gradvis. Kontrollene er også beregnet ut fra batterikapasitet, slik at legen vil ha god tid til å følge med på og planlegge når batteriet må skiftes.
Når bør du ta kontakt med behandlende lege?
Om pacemakeren ikke fungerer som den skal vil dette gi mange fysiske symptomer. Disse vil ofte ligne på de symptomene du hadde før du fikk implantert pacemakeren. Om du opplever noen av følgende symptomer og tegn bør du ta kontakt med legen din: pustevanskeligheter, svimmelhet og besvimelser, langvarig redusert fysisk yteevne og tretthet, hevelse i ben, brystsmerter, langvarig hikke, hjertebank, rykninger i brystveggmuskulaturen og tegn på infeksjon med rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet, eller meget tynn hud slik at pacemakeren skinner igjennom.
Statistikk
Den første pacemakeren ble lagt inn i 1958, og det forventes at det er over en million mennesker hvert år som får implantert pacemaker på verdensbasis innen 2023. Norge legger inn få pacemakere sammenliknet med andre land i Europa. I 2020 ble det lagt 3779 nye pacemakere (inkludert CRT) i Norge, og det ble utført 921 generatorbytter i 2019. I 2016 var det ca. 23.300 mennesker i Norge som hadde implantert pacemaker.
Ordforklaringer
Arytmi: unormal hjerterytme
Atriepacing: hjertet stimuleres via en elektrode i eller utenpå forkammeret
Atrioventrikulær-knuten (AV-knuten): forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Kalles også nodalknuten.
Atrium (forkammer): forkamrene tar imot blodet fra kroppen og lungene og pumper det videre til hjertekamrene
Bradykardi: langsom hjertefrekvens i forhold til det som er normalt. Hos en voksen defineres bradykardi som en hjertefrekvens under 50 (60) slag per minutt.
EKG: elektrokardiogram, en avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden
Endokard: det indre lag av veggen i hjertet
Epikard: det ytre lag av veggen i hjertet
Epikardial ledning: en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet. Slik festes vanligvis ledningene på pacemakeren hos små barn
Hjerteblokk: delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet
Nodalknuten: et annet ord for AV-knuten (atrioventrikulær-knuten) som er forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre
Normal sinusrytme: elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimulerer hjertet til å slå i et tempo som er tilpasset barnets behov til enhver tid
Pacing: rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser. «Pace» er et skritt, eller et steg på engelsk og betegner også hastigheten man går i.
Puls: pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle lett med fingrene på halsen, håndleddet eller innsiden av albueleddet
Sensing: pacemakerens evne til å registrere og analysere hjertets egen aktivitet
Sinusknuten: hjertets naturlige pacemaker som ligger øverst i høyre forkammer. De normale elektriske signalene i hjertet starter her
Takykardi: rask hjertefrekvens, raskere enn normalt for alder og situasjon
Transvenøs ledning: pacemakerledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard. Dette brukes hos større barn og voksne
Ventrikkel (hovedkammer): hjertekammer som pumper blod ut i lungekretsløp og hovedpulsåre
Ventrikkelpacing: hjertet blir stimulert via en elektrode til hjertekammeret (vanligvis høyre)
Kilder
https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/behandlingar/pacemakerbehandling/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21707667/
Foreningen for hjertesyke barn, Norsk Helseinformasjon og Norsk Cardiologisk selskap (www.hjerte.no), www.medtronic.com, www.medtronic.se, www.karolinska.se