Hjertestarter (ICD)

En hjertestarter er ikke det samme som en pacemaker, men alle hjertestartere har pacemakerfunksjon. Hjertestarteren overvåker og analyserer hjerterytmen, og gir terapi dersom man trenger det. Om hjerterytmen blir uregelmessig, veldig rask eller veldig sakte, vil hjertestarteren behandle på tre forskjellige måter:

Lavenergi pacing: korrigerer mindre forstyrrelser i hjerteslagene. Hjertestarteren gir en knapt merkbar elektrisk stimulering av hjertets elektriske system slik at hjertefrekvensen normaliseres. Dette gjelder for eksempel ved for lav puls (bradykardi).

Kardiokonvertering: ved mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, for eksempel hvis hjertet slår for raskt eller uregelmessig, gir hjertestarteren litt kraftigere signal slik at hjertefrekvensen slår regelmessig igjen. Det elektriske støtet kalles et innslag.

Defibrillering: Hvis hjertefrekvensen er veldig rask, og ikke responderer på kardiokonvertering, vil ICD gi et kraftig elektrisk støt for å slå ut all elektrisk aktivitet i hjertet. Deretter vil sinusknuten overta hjertefrekvensen, enten alene eller med hjelp av pacemakerfunksjonen. Når man opplever slik hjerterytmeforstyrrelse, er det vanlig å bli svimmel og besvime. Noen er også våkne når støtet gir, og det er såpass kraftig at det kan oppleves som smertefullt, men typisk varer denne smerten bare et sekunds tid. Det er sjeldent ubehag etter at støtet er over.

Å leve med risikoen for mulig livstruende rytmeforstyrrelser kan være en stor psykisk belastning i seg selv. Mange opplever også at det å sette inn en hjertestarter er følelsesmessig komplisert. Mange er redde for at hjertestarteren skal slå inn. Når den slår inn ved unormal rytme eller ved hjertestans, skaper det ulike reaksjoner hos pasienten. Noen kan besvime, som betyr at en må unngå enkelte situasjoner som å stå øverst i en stige, svømme alene eller kjøre bil.

Det er ikke uvanlig å utvikle angstsymptomer i forbindelse med at man får innlagt hjertestarter.

Det er anbefalt at pasienter og pårørende spør om alt de lurer på til leger og annet helsepersonell. Hva skjer hvis hjertestarteren får innslag? Hvor fysisk aktiv kan jeg være? Er det farlig å ha sex med hjertestarter? Kan jeg gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen? Er det fare for at hjertestarteren blir påvirket av annet elektrisk utstyr? Det er mange spørsmål som dukker opp Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har samlet en del informasjon som kan være nyttig for deg: https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/icd/

Fantasien kan ofte være din verste fiende, og det er derfor anbefalt at du skaffer deg så mye informasjon om hjertestarteren som mulig. Oppsøk gjerne andre i samme situasjon. Å snakke med andre som har hjertestarter og deres familier kan være ren terapi. LHL har en egen gruppe for pasienter med hjertestarter. De arrangerer blant annet dagskurs i å leve med hjertestarter. Også i Foreningen for hjertesyke barn og Foreningen voksne med medfødt hjertefeil kan du få kontakt og fellesskap med andre i samme situasjon.

Alle med hjertestarter må levere inn førerkortet, men man kan søke om å få det tilbake hvis en ikke har hatt noen problemer. Yrkessjåfører kan derimot ikke fortsette i sitt yrke.

De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren, men unngå eldre, defekte apparater, da disse en sjelden gang kan forårsake forstyrrelser (som oftest forbigående). Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner og slagbor) bør også unngås. Mobiltelefonen kan skape forbigående forstyrrelser, og bør derfor brukes på motsatt side av hjertestarteren, som regel høyre side (dette gjelder så lenge mobiltelefonen er påslått, uavhengig av om den er i bruk).

Når det gjelder induksjonsovn, er det ingen ting i veien for å bruke den selv om du har hjertestarter, du må bare holde avstand til kokesonen – ikke komme for nærme komfyrens plater (altså at man ikke bøyer seg fremover for nær platene/kokesonen).

Kontrollutstyret på flyplassen vil ikke influere på hjertestarteren, men ettersom hjertestarteren er av metall vil den kunne utløse alarmen. Alle som får innlagt hjertestarter får et eget ID-kort som en kan vise til sikkerhetsvakter på flyplasser.

Man skal alltid informere helsepersonell om at man har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av en del medisinsk utstyr (elektrisk skjæreutstyr, MR-undersøkelse, ultralyd).

Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det behandlingsstedet du tilhører. Da vil legen kontrollere batteriet og teste ledningene på hjertestarteren. Om hjertestarteren har gitt støt siden sist kontroll, kan legen skrive ut et EKG som beskriver hjertets rytme idet støtene ble gitt. Ved å analysere disse episodene kan hjertestarteren programmeres slik at den tilpasses din hjerterytme best mulig. Særlig viktig er det å justere hjertestarteren om den har gitt feilaktige støt.

Noen pasienter får med seg et hjemmemonitoreringsapparat, en trådløs enhet som kommuniserer med sykehuset hvis det er hendelser som hentes opp fra apparatet. Hvis man får alvorlige arytmier når man sover, fanger apparatet dette opp, og sender dataen til det senteret du la inn hjertestarteren. På den måten kan man være i forkant av situasjonen, og det gir en unik sikkerhet for at tekniske og arytmimessige problemer oppdages så raskt som mulig. Mange opplever også økt trygghet rundt å ha hjemmemonitorering.

Hjertestarteren vil si ifra i god tid om batteriet begynner å bli oppbrukt og må byttes. Noen typer vil varsle med piping. Om batteriet må byttes er dette et relativt lite inngrep som kun krever et kort sykehusopphold.

Selv om du har hjertestarter kan hjerterytmen av og til bli unormal uten at hjertestarteren reagerer. Da er det viktig at du tar kontakt med sykehuset slik at de kan vurdere behovet for eventuell annen behandling for hjerterytmefortyrrelsen. Om hjertestarteren din gir deg behandling bør du også ta kontakt med sykehuset. Dette gjelder også om du merker tegn til infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet) i området hvor hjertestarteren ligger. Om du bor langt unna sykehuset bør du ta kontakt med ditt nærmeste legekontor og forklare situasjonen. Det er viktig at du alltid har med deg ID-kortet med informasjon om type hjertestarter og hvordan den er innstilt når du oppsøker helsevesenet. På utenlandsreiser bør du ha med deg en engelsk versjon av dette kortet.

Om du merker at hjertestarteren gir deg behandling, bør du forholde deg rolig og helst sette deg ned eller legge deg ned. Behandlingen kan være litt smertefull, men smerten er ofte over i løpet av ett sekund. Også i etterkant av behandlingen er det viktig å holde seg i ro. Om du faller om og ikke våkner etter behandlingen må noen rundt deg ringe ambulanse. Føler du deg uvel etter behandlingen bør du raskt ta kontakt med lege. Du bør fortelle legen som du går til kontroll for hjertestarteren hos om alle støt du får, så ring så snart det er praktisk mulig. Han/hun vil da gjerne spørre deg litt om hva som skjedde før, under og etter at du fikk støtet.

Det har de siste årene vært en økning i antallet pasienter som får innlagt en hjertestarter. Mens det i 2010 ble innlagt 546 nye hjertestartere i Norge, økte dette til 971 i 2020. Det ble i tillegg utført 340 generatorbytter dette året. I tillegg ble det lagt 16 subcutane ICD-er i 2020, en relativt ny pasientgruppe (for pasienter med komplisert tilgang for å legge pacemakertrådene inn til hjertet). Dette er et godt tall i europeisk sammenheng.

– OUS Rikshospitalet

– OUS Ullevål sykehus

– Stavanger Universitetssjukehus

– Haukeland Universitetssjukehus

– St. Olavs Hospital

– Sørlandet sykehus

– Universitetssykehuset Nord-Norge

– Drammen sykehus

– Akershus universitetssykehus

– Nordlandssykehuset i Bodø

– Ålesund sykehus