Verdt å vite om utdanning

Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men kan være en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom å ta hensyn til.Her får du litt informasjon som kan være nyttig på veien.

De fleste barn og voksne med medfødte hjertefeil fungerer godt i hverdagen, men for en del medfører sykdommen at man må ta noen ekstra hensyn i det daglige. Å studere og arbeide når man er syk kan være vanskelig, men det er likevel viktig å ha en jobb. Flere studier viser at livskvaliteten er høyere hos de som har en jobb enn hos de som er arbeidsledige. Hvor mye man vil jobbe må være opp til den enkelte, og behovet for hvile må balanseres med ønsket om å være i jobb.

Om man er mye syk kan det være vanskelig å skaffe seg en utdanning, men det finnes ordninger fra NAV og lånekassen som kan gjøre det å ta en utdanning lettere for denne gruppen. Det er uttalt mål for politikerne i Norge å få flere med nedsatt funksjonevne i arbeid.

Rådgiving
Det er viktig å velge utdanning og yrke etter interesser, men det er ikke alltid like lett å vite hva man er interessert i. Det finnes flere interessetester på internett som kan hjelpe deg med å finne ut hvilket yrke du passer innenfor. Sjekk gjerne siden om veiledning på internett hos NAV for å komme i gang, eller se tipsene her på vmh.no.

Forskning viser at yrkesrådgiving får flere ut i arbeid, og at yrkesaktive står lenger i jobbene sine. Elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til å få informasjon, rettledning, oppfølging og hjelp til finne seg til rette på skolen og ta avgjørelser i tilknytning til framtidige yrkes- og utdanningsvalg. Mange kan ha god nytte av å benytte seg av tilbudet om rådgiving, men ofte kan kunnskapen om de utfordringene som kronisk syke har og din tilstand spesielt være mangelfull. Når man har en medfødt hjertefeil bør man derfor få mer spesialisert yrkesrådgiving fra hjertelege eller på et GUCH-senter.

Noen begrensninger
Man kan stort sett velge utdanning og yrke fritt på lik linje med friske selv om man har en medfødt hjertefeil, men noen begrensninger kan hjertefeilen medføre. Noen yrker stiller strenge medisinske krav som gjør at hjertesyke ekskluderes fra opptak til utdanning eller tjeneste, mens andre yrker kan være for fysisk krevende til at personer med nedsatt fysisk yteevne vil klare dem. Det kan være nødvendig å ta høyde for at hjertesykdommen din kan forverre seg i framtiden, og det kan derfor være lurt å kardiologen din om råd på dette området. De vil kunne si noe om hvordan det er forventet at din hjertesykdom vil utvikle seg i framtiden.

Politiet, forsvaret og brannvesenet er eksempler på yrker som stiller så strenge medisinske krav at en medfødt hjertefeil i utgangspunktet er ekskludert fra disse yrkesgruppene. Men det skal utføres en medisinsk vurdering av deg, og om du etter denne vurderes til å være i stand til å utføre tjenesten på en tilfredsstillende måte kan du likevel bli erklært tjenestedyktig. Det skal altså foreligge en individuell vurdering av helsetilstanden før du eventuelt blir nektet å begynne i yrket/utdanningen.

Det stilles også strenge medisinske krav for å ta førerkort innenfor enkelte førerkortklasser, og ved enkelte hjertelidelser kan man bli nektet å ta førerkort i disse klassene. Dette kan vanskeliggjøre en karriere som yrkessjåfør (inkludert yrker hvor man trenger førerkort for utrykning). Det kan imidlertid gis dispensasjon fra disse bestemmelsene ved søknad.

Høyere utdanning
For å få det yrket man ønsker seg kreves det ofte utdanning utover grunnskole og videregående skole. Studier fra Finland, Tyskland og Sverige viser at utdanningsnivået for gruppen voksne med medfødt hjertefeil som helhet er like høyt eller høyere enn befolkningen forøvrig. Studiene som har vært gjort så langt har ikke kunnet konkludere noe rundt dette ennå, men det kan se ut til at det er forskjeller mellom ulike diagnosegrupper, at de med lettere hjertefeil har høyere utdanning enn de med mer kompliserte hjertefeil. Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for personer med særskilte behov i den grad det er mulig, slik at flest mulig skal få mulighet til å begynne på universitet eller høyskole. Alle utdanningsinstitusjoner skal dessuten ha en kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonevne som kan hjelpe til med å finne informasjon og gi praktisk hjelp til deg som student.

Les mer om rettigheter ved utdanning.

Særskilt vurdering
Å ha en hjertesykdom kan på ulike måter påvirke skolegangen slik at man ikke får de resultatene i grunnskole og videregående skole man trenger for å gå videre til høyere utdanning. Det finnes derimot ordninger for de med kroniske sykdommer som kan bedre muligheten til å komme seg ut i høyere utdanning. Om sykdommen din (eller andre spesielle forhold) har påvirket karakterene dine i videregående skole slik at de ikke gjenspeiler de kvalifikasjonene du egentlig har, kan du søke om særskilt vurdering ved opptak til høyere utdanning. Det vil si at lærestedet du har søkt deg til tar hensyn til at karakterpoengsummen din er lavere enn den sannsynligvis hadde vært om du ikke hadde vært syk, og de kan tilby deg skoleplass etter en skjønnsmessig vurdering av søknaden din. Generell studiekompetanse er et krav for å bli tatt opp til all høyere utdanning i Norge, og er også et krav for å kunne søke om særskilt vurdering. Om du derimot ikke har greid å oppnå generell studiekompetanse, er det mulig å søke om dispensasjon fra dette kravet. Det vil si at du kan bli tatt opp til et studium selv om du ikke oppfyller opptakskravene. Hvis du er syk på avsluttende eksamen i videregående opplæring, kan du søke om betinget opptak. Les mer om dette og de andre ordningene på samordna opptak side sider.

Ekstra støtte fra Lånekassen
Om du er i høyere utdanning og har en nedsatt funksjonsevne som gjør at du ikke kan jobbe ved siden av studiene eller du bruker lenger tid på å fullføre utdannelsen din, kan du kan ha krav på ekstra støtte fra Lånekassen. Du kan søke om ekstra stipend hver måned, støtte om sommeren og støtte til forsinkelse utover ett år. Du kan lese mer om disse ordningene på lånekassen sine nettsider.

Lånekassen har også en ordning med sykestipend, som betyr at lån gjøres om til stipend om du blir syk i en periode du mottar støtte fra Lånekassen. Denne regelen vil normalt ikke omfatte kronisk syke, ettersom det er et krav at man må være frisk når utdanningen starter. Om sykdommen din er av en slik karakter at du bare er syk i perioder, kan du søke om sykestipend hvis du er syk i over 14 dager. Du kan få sykestipend for opptil fire måneder og to uker per studieår. Les mer om dette på lånekassen sin nettsider.

Arbeidsrettede tiltak
NAV har en rekke arbeidsrettede tiltak for å styrke menneskers mulighet til å delta i arbeidslivet. Aktuelle tiltak er blant annet arbeidspraksis i ulike virksomheter eller opplæring/utdanning. For å få tildelt opplæring i form av ordinær utdanning må du være over 26 år, men det kan i spesielle tilfeller gjøres unntak fra denne. Ler mer om arbeidsrettede tiltak.

Inkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv er en de av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Den inneholder en rekke tiltak som gjør det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å være i jobb, og den gjør det også mer attraktivt for arbeidstakere å ansatte personer med spesielle behov.

Avtalen inneholder blant annet tilretteleggingstilskudd som kan gis til arbeidsgiver for å kompensere for utgifter til tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for. Andre tiltak er økt mulighet for bruk av egnmelding ved sykdom. Ett av målene i IA-arbeidet er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Dette målet er foreløpig ikke nådd.

Statistikk
Tall fra utlandet viser at mellom 57-77 % av personer med moderate og kompliserte hjertefeil er i jobb. Dette er en del lavere enn tallene for den generelle befolkningen. Har man en komplisert hjertefeil står man også kortere i jobb enn friske. Personer med medfødte hjertefeil jobber også mer deltid enn befolkningen forøvrig. Det aller viktigste for å få flere funksjonshemmede i arbeid er at personer med funksjonsnedsettelser må betraktes i lys av de ressursene de innehar.

Vanskelige spørsmål
Et spørsmål som ofte kommer opp når personer med medfødte hjertefeil skal ut i jobb er hvorvidt de skal fortelle arbeidsgiveren om sin hjertefeil. Arbeidsgiveren har ikke lov til å spørre om helsesituasjonen din på jobbintervju, og du har heller ingen plikt til å opplyse arbeidsgiver om at du har en sykdom. Det er dermed helt opp til deg om du ønsker å forteller arbeidsgiver og kolleger om din hjertefeil. Men om du er mye syk og vet at du kommer til å trenge tilrettelegging på arbeidsplassen vil det være dumt å ikke informere arbeidsgiver om dette. Om arbeidsgiver ikke vet at du trenger tilrettelegging vil du heller ikke få det! Om du ikke har noen plager i forbindelse med hjertesykdommen din vil det kanskje være mindre nødvendig å opplyse arbeidsgiver om at du har en sykdom. Om du har synlige arr på kroppen etter hjerteoperasjoner kan det ofte være en god idé å fortelle dine kolleger om disse, slik at du unngår eventuelle spekulasjoner eller ubehageligheter om forholdt rundt disse.

Tekst: Kjersti Jystad Postmyr og Marit Haugdahl

Har du spørsmål eller kommentarer til teksten, vil vi gjerne høre fra deg!