Hvordan er en barndom, ungdom og et voksenliv med kronisk eller alvorlig sykdom med på å påvirke deg som menneske?

Les også: Traumer og traumebehandling

En av dem som vet mest om medisinske traumer, er avdelingsoverlege, professor og dr. med. Trond H. Diseth. Han leder avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Barne- og ungdomsklinikken på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Hvorfor er traumer viktig?

Medisinske traumer hos syke barn påvirker deres følelsesmessige, atferdsmessige, kognitive og sosiale utvikling både på kort og lang sikt. Det kan føre til vedvarende psykiske problemer som angst, fobi, depresjon, uro/uoppmerksomhet, posttraumatisk strekk (PTSD) – som igjen kan føre til psykososial dysfunksjon, skole-/yrkesproblem, lærevansker og dårlig livskvalitet.

Sammenliknes med krigstraumer

Tidligere har ikke sterke opplevelser relatert til sykdom i barne- og ungdomstiden blitt diagnostisert som traumer, men det blir det i dag. Det betyr at traumer som har oppstått hos somatisk syke barn nå sidestilles med andre traumer, som krigs- og ulykkestraumer.

Gjelder ikke alle

Traumeforsker Diseth understreker at man ikke nødvendigvis får traumer av å være mye på sykehus som barn, eller oppleve dramatiske ting rundt egen sykdom i voksenlivet. Mange klarer dessuten å bearbeide opplevelsene de har hatt på egen hånd – før det utvikler seg til traumer. Og noen opplever ikke at sykdommen har gitt dem nevneverdige mén i det hele tatt.

Men dersom du sliter med noen av symptomene som er beskrevet her på en måte som begrenser deg i hverdagen og påvirker din livskvalitet, er det kanskje en idé å søke hjelp. For traumer kan bearbeides!

Økt risiko

Påkjenningene ved sykehusinnleggelser kan i stor grad forebygges, og i dag finnes en egen forskrift om barn på sykehus som ivaretar dette. Likevel er sykehusinnleggelse fremdeles risiko for smerter, stress og traumer.

Forskning viser at barn med kronisk eller alvorlig somatisk sykdom har 30-50 prosent økt risiko for psykisk lidelse enn andre barn. 90 prosent av dem rapporterer minst én svært smertefull eller traumatisk hendelse – men mange har mange flere.

Slik får du hjelp

I VMH hører vi rett som det er om hjertesyke voksne som har store, psykiske plager, men som ikke opplever å få hjelp. De føler at de ikke blir trodd, eller de klarer ikke å beskrive hvordan de har det på en måte som gjør at fastlegen eller andre forstår. «Jeg når ikke gjennom», sier de gjerne. Eller de får høre at de neppe er så syke at de trenger hjelp, for det går jo så bra med hjertet og alt som er relatert til hjertefeilen. Da er det ikke rart at de blir frustrerte og fortvilet.

Trond H. Diseths råd er: Ikke gi deg! Oppsøk fastlegen din og be om henvisning til nærmeste distriktspsykiatriske senter (DPS) eller psykolog med støtte. Psykologen må ha kompetanse på traumepsykologi/behandling.

Billedtekst: Man kan ha traumesymptomer uten å oppfylle en diagnose. Eksempelvis kan man ha mareritt før en operasjoner der ting fra barndommen plutselig er innbakt i drømmen. Illustrasjon: Morten Markmanrud