Spis for livet!

Media flommer over av gode og mindre gode råd for hva man skal spise for å bli tynn, sprek, populær, lur og leve evig. Hva kan man stole på?

Lavkarbodietten har vært i vinden en stund nå, og avisene har store oppslag en dag om hvor fantastisk det er og dagen etter står det et like stort oppslag om alle farene med den samme dietten. Så, hva skal man egentlig spise, og hvem skal man tro på? Vi har spurt klinisk ernæringsfysiolog Åshild Margrethe Lode.
– Jeg ville ikke gått på lavkarbo. Problemet med den dietten er at den kutter ut en hel, stor, matvaregruppe, og den øker fettinntaket. Ved å gå på lavkarbodiett endrer man kostholdet drastisk i strid med forebyggende råd, påpeker hun. Ved å øke fettinntaket, øker man også muligheten for å utvikle livsstilssykdommer. Har man medfødt hjertefeil er man ekstra sårbar for livsstilssykdommer, og lavkarbo er derfor ikke noe å satse på. Lavkarbodietten har også rytmeforstyrrelser som en mulig bivirkning.
– Grunnen til at man går ned i vekt med lavkarbo er at man kutter energiinntaket. Ved å kutte ut absolutt alt av karbohydrater, får man i seg mindre energi, mindre kalorier, og da går man ned i vekt. Man vil alltid gå ned i vekt hvis man spiser mindre energi enn man bruker, forklarer Åshild.

Følg myndighetenes anbefalinger
Svaret på hva man skal spise for å leve sunt, er ifølge Åshild å finne i Helsedirektoratets kostholdsråd. Dette er råd som bygger på mange års forskning og erfaring og er laget for «å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer».
Generelt sett er det viktig å spise variert. Man trenger alle mulige næringsstoffer, også karbohydrater. Det finnes imidlertid mange typer karbohydrater, og ikke alle er like bra. De mindre bra karbohydratene finnes blant annet i sukker og lyst mel. Dette er noe man helst skal bruke lite av, mens grovt brød, grov pasta og ris, frukt og grønnsaker inneholder «de gode» karbohydratene. Disse matvarene er også viktige kilder til fiber. Fiber er viktig for kroppen, det gir en langvarig metthetsfølelse (som gjør at du ikke får så lyst til å småspise), det gir beskyttelse mot kreft og kan redusere kolesterolet.
Når det gjelder sukker, er det tilsatte sukkeret man skal holde seg unna. Dette er typisk sukker i saft, brus, snop og kaker.
– Det er like mye sukker i et glass juice som i et glass brus, men i brusen er det ikke noen næringsstoffer du har bruk for, det er bare energi. I juicen er det også vitaminer og ting du trenger, forklarer Åshild.

Lytt til klinikerne
Kosthold er noe alle mener noe om, og det er ikke så lett å vite hvem man skal høre på. I tillegg til Helsedirektoratet, kan du høre på de som har tittelen klinisk ernæringsfysiolog – som Åshild. Dette er personer som har lang utdannelse innen ernæring og hvordan mat påvirker kroppen. Ernæringsekspert eller kostholdsekspert er ingen beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg dette. Man skal også være kritisk til det man leser i avisene. Ett eksempel på dette er da den for en stund siden var oppslag om at gulrøtter var kreftfremkallende. Det som ikke ble opplyst da, var at denne konklusjonen kom fra en studie hvor deltakerne hadde spist kosttilskudd med vitaminer tilsvarende det man finner i gulrøtter, og tilsvarende mengde som om man skulle spist mer enn 10 kilo gulrøtter hver dag.

Alt med måte
Åshild er opptatt av at mat ikke skal farliggjøres, og understreker igjen hvor viktig det er å spise variert. «Alt med måte» fungerer, og det er viktig å få i seg alle næringsstoffene man trenger hvis man vil ha god helse. Eksemplet med gulrøttene viser også at det å overdrive noe ikke er lurt.
Ønsker man å gå ned i vekt, er mat viktig. Man må spise riktig, og ikke spise mer energi enn man forbruker.
– Hvis du for eksempel går på en nutrilettkur får du i deg mindre energi, men likevel alle næringsstoffene du trenger. Samtidig forholder du deg ikke til mat, så du lærer ingen ting om det, og det er fort gjort å gå tilbake til gamle vaner når kuren er over, sier hun. En slik type kur, eller lavkarbodietten er «enkel» å holde seg til fordi det er så klare linjer for hva man kan og ikke kan spise. Det er vanskeligere å legge om et variert kosthold fordi man da må tenke gjennom hva man spiser og kanskje endre litt, men ikke drastisk, på det man er vant til. En bevisstgjøring på alt man spiser og drikker utenom hovedmåltidene kan også være nyttig.

Mat og trening
I forhold til trening er også mat viktig.
– Når du trener forbrenner du energi. Det er lurt å spise en time eller to før du trener, og da gjerne et måltid med mye karbohydrater. Kroppen bruker både karbohydrat og fett som energikilde under trening, men energien fra karbohydrater er lettere tilgjengelig. Når kroppen ikke har tilgang på karbohydrater vil treningen være tyngre, fordi energi lagret som fett er energi som er mindre tilgjengelig for kroppen, forklarer Åshild. Hun anbefaler også at du spiser et skikkelig måltid, som inneholder både karbohydrater og proteiner innen en time etter trening. Dette for at kroppen skal ha noe å bygge seg opp igjen på. Trening er nedbryting, og for at ting skal bli bedre må det bygges opp igjen. Hvis kroppen ikke har noe å bygge seg opp igjen på etter trening, uteblir også resultatene.

Har du allergier, intoleranse for enkelte ting, sykdom eller medisinbruk som gjør at du har fått andre beskjeder om hva du skal spise, følger du selvfølgelig det. For alle andre gjelder kostholdsrådene som sier at du skal spise fisk, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, grønnsaker og frukt, rene kjøttprodukter av lyst kjøtt og begrense mørkt kjøtt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hjerterom.