Mandag 25. april ble det avhold GUCH-kurs for menn på Rikshospitalet. På programmet sto blant annet store spørsmål, sex og mørke rom.

Endelig var det klart for et seminar hvor «gutta» kunne prate fritt om alt og intet.  Alt i alt møtte 13 nokså staute karer. Dagen startet med at rådgiver Guro Skottene fra Lærings- og mestringssenteret og GUCH-sykepleier Jonas Bull Aurbakken ønsket oss velkommen med praktisk informasjon og gjennomgang av programmet.

– Å be om hjelp er en styrke

Eirik Møklegård delte sin historie med de tilstedeværende som en «brukers fortelling». På ham fant de en ASD så sent som i 2012 på den da voksne mannen, til tross for at han siden ung alder har hatt store utfordringer med å fungere på «friskt» nivå.
Etter operasjon, skulle Eirik ta igjen det forsømte, noe som viste seg å ikke være mulig. Noe som har medført til at både det fysiske og det psykiske har fått seg en knekk. Ved å være åpen om sine egne utfordringer, har Eirik nå funnet en vei som ser lysere ut. Kommunikasjon er alfa og omega, sier Eirik, som også mener at det å be om hjelp faktisk er en styrke.

Sosionom-Kari

Som eneste kvinne på dagens program ga sosionom Kari R. Grodås oss en innføring i rettigheter og hvor kan du finne info om offentlige tjenester og rettigheter. Som Rikshospitalets og kardiologisk avdelings egen guru på området, har hun et stort hjerte for GUCHere, så det var med stor innlevelse og engasjement at hun uttrykte sin glede og frustrasjon over systemet som ofte virker, men som også har sine feil. Men klokere ble vi alle sammen.

Spørsmålene som ikke blir stilt

Det er mange grunner til at vi ikke stiller spørsmål. Kanskje er vi redde for svaret. Kanskje er vi redde for å fremstå som usikre, kunnskapsløse eller engstelige. Vi menn skal jo være tøffe og sterke. Men hvis vi ikke er så sterke – kan vi da også la være å være tøffe?
Hvorfor er jeg så sliten? Har jeg traumer fra barndommen? Kan hjertefeilen være grunnen til at jeg har angst? Hvordan påvirker dette meg i dag? Hva gjør stress med meg? Hvorfor har jeg ikke kontroll på livet? Hvor går grensene for depresjon? Hvorfor fungerer jeg ikke seksuelt? Vil det alltid være sånn som dette? Finnes det forbedringspotensial?

Skalpellens dype spor

I sykehushistorien er det mange mørke kapitler. Og noen av dem varte lengre enn vi liker å tro. Barn skulle ikke ha besøk på sykehuset, og spedbarn ble operert uten tilstrekkelig anestesi så lenge at noen som leser dette kan ha opplevd det. Læreboken i medisin sa nemlig at spedbarn ikke kjenner smerte. Og i de unntak hvor de gjør det, husker de det ikke.
Det var tunge ord som avdelingsoverlege, professor dr. med. Trond Diseth (bildet) kom med da han tok for seg medisinske traumer og opplevelser fra barndommen. Under denne delen av programmet var det mange som ble overveldet av følelser. Dette åpnet dører inn i emosjonelle rom som ikke har vært luftet, kanskje noensinne. Det var flere som delte tøffe minner fra barndommen. Noen hadde opplevd å kun få besøk av mor og far et par ganger i uka. Selv om du ikke husker så mye av denne tiden, så husker kroppen det. At ordningen hvor foreldre/pårørende kunne komme daglig eller få mulighet til å overnatte kom så sent som midt på 80-tallet, ble en vekker for de fleste av oss.

Sex og sånn

En av grunnen til at vi ønsket et seminar kun for mannfolk, var å kunne snakke om seksualitet. Dette er et ubehagelig samtaleemne for mange menn, som kan slite med både dårlig selvbilde og prestasjonsangst. Det er også en kjensgjerning at en rekke medisiner som hyppig brukes av hjertepasienter både har eksepsjonelt god og særdeles dårlig effekt på prestasjonsevnen. Eksperimentering bør gjøres med varsomhet, og etter rådføring av lege. Når det er sagt, tok spesialist i sexologisk rådgivning Ståle Kvalevåg for seg blant annet myten om at mannen alltid skal kunne prestere, både til hverdag og fest. Dette er en myte som ikke holder mål uansett. Sliter du med stress, angst, depresjon, hjertebank, prestasjonsangst etc., vil det gå utover presentasjonen på soverommet.
Med åpenhet så kan de fleste finne en løsning. Gode tips er:

• Avtal tid slik at dere kan være uthvilte og avslappet.
• Sørg for at dere ikke blir forstyrret (mute mobilen)
• Bruk forspill for å gjøre kroppen klar
  Ta pauser hvis det trengs
  Lek og ha en artig stund sammen.
• Ta riktig pille (og mengde)
• Men først og fremst, ikke sett for store krav til deg selv!

Jeg tenker, derfor… sliter jeg

Hva gjør hjertefeilen med deg og din familie, dine tanker og følelser? Da sykehusprest Øystein Buer tok ordet sendte han det rett ut til den nå litt sjokkerte gjengen av menn som satt i rommet. Sammen reflekterte vi rundt det å være både den syke, men også de pårørende. Kan man være den sterke og den sårbare? Er det å tørre å være sårbar en styrke? Kan det være det?
Identitet er ikke noe vi er født med, det noe som blir skapt av de valgene vi gjør, det livet vi lever, de folkene vi omgir oss med og de klærne vi kler på oss. Hvem er det som sitter ved roret? Kan vi bestemme oss for at vi ikke skal være de hjertesyke? Kanskje ikke, men vi kan bestemme at det ikke er alt vi er. At det ikke tar den største plassen i livet vårt.
Men så er det jo noe spesielt med hjertet, da. Det er jo selve symbolet på liv og kjærlighet. Det gjør litt ekstra vondt når det er skadet.

– Vi vet nesten ingenting

Gjennom hele seminarer deltok kardiolog Gunnar Erikssen. Det var en helt unik opplevelse å kunne ha ham blant oss en hel dag og få mulighet til å stille spørsmål om alt vi lurte på direkte til sjefen sjøl.
Og det kom overraskende på oss da Gunnar Eriksen svarte følgende på et spørsmål fra en deltager:
– Vi har jo kommet så langt på hjerteforskningen, har vi ikke det, Gunnar?
– Sannheten… Sannheten er jo at vi vet jo nesten ingenting. Men det går bra med de fleste for det.

Tekst og foto: Eirik Møklegård og Vegard Nordin Løvå

PS: ønsker du kontakt med sexologisk rådgiver, kan du ta kontakt på mestringsogressurs@yahoo.com