Prevensjon for hjertesyke

Prevensjon kan være livsviktig for noen. For andre er det ikke så viktig hva man velger av prevensjon. Noen kvinner med hjertesykdom må unngå enkelte prevensjonsmidler på grunn av innholdet av østrogen, men hormonspiral er den anbefalte prevensjonsmetoden for de fleste.

I dag vet vi at de fleste kvinner med hjertesykdom kan bli gravide, og de fleste kan også velge prevensjonsmiddel etter eget ønske. I denne artikkelen får du vite mer om de ulike prevensjonasalternativene, og hva man som kvinne med medfødt hjertefeil skal være ekstra oppmerksom på. For eksempel kan kvinner med medfødte hjertefeil ha et større behov for å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

I en tysk studie gjort for noen år siden, fant forskerne at omtrent halvparten av kvinnene med medfødt hjertefeil ikke hadde fått informasjon om risiko ved graviditet (48 %) eller bruk av prevensjonsmidler (43 %) av hjertelegen sin. Blant deltakerne i studien som hadde kontraindikasjoner mot bruk av p-piller, var det hele 20 % av disse som likevel brukte dette som prevensjonsmiddel. Resultatene viste klart at kardiologer har et stort forbedringspotensial på dette området. Om legen din ikke har pratet med deg om disse tingene, er det viktig at du selv bringer temaet på banen!

Valg av prevensjonsmiddel

Når man har en medfødt hjertefeil holder det ofte ikke å ta opp problemstillingen med fastlegen, da hen ofte ikke har nok kunnskap om medfødte hjertefeil og bruk av prevensjonsmidler generelt, og heller ikke kjenner din spesielle sykdomshistorie. Derfor bør hjertesyke alltid snakke med hjertelegen sin før de velger prevensjonsmiddel.

Ingvil Krarup Sørbye, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved OUS Rikshospitalet, går god for de fleste prevensjonsmidler – men ikke alle.

– Det som ikke er sikkert, er apper for sikre dager. Det finnes mange fancy varianter, men jeg anbefaler jeg ikke å bruke noen av dem alene, sier Krarup Sørbye. Det finnes også en del ulemper ved prevensjon. Blant annet gir p-piller økt risiko for blodpropp.

– Risikoen ved p-pillen er liten. Og den er mye høyere hvis man faktisk blir gravid. Så unge kvinner må ikke være redd for p-piller, det er farligere å bli gravid, understreker overlegen.

Vi deler prevensjon inn i to typer: hormonelle og ikke-hormonelle.

Hormonelle

• Prevensjon med hormonet gestagen
• Prevensjon med gestagen og hormonet østrogen (P-piller, P-plaster og P-ring)

Ikke-hormonelle

• Kondom (ikke sikkert nok som eneste beskyttelse)
• Kobberspiral

Hormonell prevensjon

Menstruasjon får man vanligvis i 12 års-alderen, men det er ikke unormalt at menstruasjonen først starter i 16-17-årsalgeren heller. Den kan være uregelmessig i starten, og blødningene kan være kraftige. Det rammer særlig de som står på blodfortynnende medisiner.

– Det kan man behandle ganske greit i dag med hormoner, for eksempel hormonspiral eller tillegg av hormoner. Det kan også behandles med p-piller, dersom man kan ta det, forteller ekspert i kvinnesykdommer, Ingvil Krarup Sørbye.

Prevensjon som kun inneholder hormonet gestagen, kan brukes av alle med medfødt hjertefeil eller senere oppstått hjertesykdom! Gestagener er en gruppe medikamenter med hormoneffekt som ligner progesteron. Det gjelder

• gestagenpille (Cerazette)
• hormonspiral (også de som ikke har født barn)
• P-stav
• P-sprøyte
• minipille

Prevensjon som inneholder hormonet østrogen kan føre til blodpropp og høyt blodtrykk. Det skal derfor ikke brukes av kvinner med

• mekanisk hjerteklaff
• dilatert kardiomyopati
• Fontan sirkulasjon og cyanotisk hjertesykdom
• høyt trykk i lungekretsløpet
• atrieflimmer/-flutter
• hjertesvikt
• angina, tidligere hjerteinfarkt
• tidligere blodpropp
• høyt blodtrykk
• kompleks hjertefeil/flere faktorer

I alle tilfeller bør bruk av p-piller for kvinner med medfødte hjertefeil diskuteres med behandlende hjertelege før man begynner på slike piller.

Hormoner kan også ha noen fordeler. Ved sterke smerter og store blødninger, kan hormoner hjelpe mot dette.

Prevensjon som inneholder østrogen

P-piller

Den tradisjonelle p-pillen inneholder to ulike hormoner i kombinasjon, nemlig østrogen og gestagen. Kvinnen tar en pille hver dag i 21 dager, etterfulgt av en uke med sukkerpiller/pillefri uke. P-pillen hindrer graviditet blant annet ved at det den hindrer eggløsning. Ved riktig bruk er den mer enn 99 % sikker.

Fordeler: Effekt ved menstruasjonssmerter, endometriose og PCOS.
Ulemper: Litt økt sjanse for blodpropp.

Bør ikke brukes ved kransåresykdom, tidligere slag, hjerteflimmer, kardiomyopati, mekanisk hjerteklaff og hull i hjertet som ikke er lukket. Østrogen gir forstyrrelser i INR (relevant for de som bruker Marevan).
Bruk av p-piller for kvinner med medfødte hjertefeil bør diskuteres med behandlende hjertelege før man begynner.

P-plaster

P-plaster inneholder de samme hormonene som finnes i p-piller, og er ved korrekt bruk like sikkert som p-piller. P-plasteret plasseres på bestemte områder på huden, og hormonene tas opp gjennom huden. Det byttes en gang per uke. Hver fjerde uke er plasterfri, og man får da en liten menstruasjonsliknende blødning. Det er de samme kontraindikasjonene for bruk av p-plaster som for p-piller.

P-ring

P-ringen er en liten plastikkring som plasseres dypt inne i skjeden. Den inneholder de samme hormonene som p-pillen. Disse skilles ut i vagina og tas opp i blodstrømmen herfra. Ringen sitter på plass i tre uker, etterfulgt av en uke uten ring hvor det kommer en menstruasjonliknende blødning. P-ringen har de sammen kontraindikasjoner for bruk som p-pillen.

Minipiller

Mange forveksler minipiller med gestagen p-piller. De er veldig like, men minipiller har litt lavere sikkerhet og vil ikke hindre eggløsning slik gestagen p-pillen gjør. I tillegg må en være veldig nøye med å ta pillen til samme tid hver dag

P-sprøyter

P-sprøyten inneholder kun gestagen og hindrer eggløsning. På denne måten blir p-sprøyten et veldig sikkert prevensjonsmiddel (99 %). De fleste kvinner med medfødte hjertefeil kan bruke p-sprøyte, men denne prevensjonsmetoden er lite brukt, da den øker risikoen for beinskjørhet.

P-stav

P-stav er en prevensjonsmetode som innebærer at en eller to tynne plaststaver legges inn under huden på innsiden av den ene overarmen. Der ligger den og avgir hormoner i ca. 3 år, før den må byttes for å opprettholde sikkerheten. P-staven inneholder gestagen, og beskytter mot graviditet på samme måte som gestagenpillen. Den er over 99 % sikker.

Barriere-prevensjonsmidler

Dette er prevensjonsmidler som hindrer graviditet ved å fysisk hindre sædcellene i å komme i kontakt med eggcellen og som alle med medfødte hjertefeil kan bruke. Sikkerheten varierer mellom de ulike typene, men er ikke ekstremt høy.

– Kondom alene er ikke sikkert nok – med mindre det ikke er så farlig om man blir gravid. Men det beskytter godt mot kjønnssykdommer, sier Ingvil Krarup Sørbye.

Kondom

Et kondom kan minne litt om en liten, avlang ballong som plasseres over mannens penis. Under samleiet samles sæden inne i kondomet, og hindres dermed å komme inn i livmoren. De fleste kondomer er laget av lateks, men det finnes også lateksfrie kondomer for de som ikke tåler dette. Kondomet beskytter godt mot seksuelt overførbare sykdommer, og bør derfor i mange tilfeller brukes som tilleggsbeskyttelse dersom man har sex med nye eller flere partnere.

Kondomet er omtrent 98 % sikkert når det brukes korrekt, men ved «normal bruk» blir sikkerheten ofte en del lavere enn dette. For kvinner som frarådes å bli gravide på grunn av helserisiko bør man bruke et annet prevensjonsmiddel i tillegg.

Femidom

Femidomet er på mange måter den kvinnelige varianten av kondomet. Det er et tynt plastikkhylster som er lukket i den ene enden, med en fleksibel ring i hver ende. Den ene ringen plasseres inne i skjeden, og holder femidomet på plass under samleiet. Den andre ringen forblir utenfor skjeden og dekker de ytre kjønnsorganene.

Femidomet beskytter både mot uønsket graviditet og mot seksuelt overførbare sykdommer. Alle kvinner med medfødte hjertefeil kan trygt benytte femidomet som prevensjonsmiddel. Det har like høy – eller lav – sikkerhet som kondomet.

Pessar

Et pessar er en tynn gummiskål med en tykkere kant rundt. Før et samleie plasseres pessaret helt innerst i skjeden, slik at det dekker inngangen til livmoren.

I likhet med kondomet gir ikke pessaret noen bivirkninger, og kan derfor brukes av alle (med unntak av de med lateksallergi). Pessaret er likevel ikke veldig mye brukt, ettersom det kan være litt vanskelig i bruk. Sikkerheten ved bruk av pessar varierer etter hvor flink man er til å bruke det (mellom 82-96 %).

Kobberspiral

Spiral beskytter mot graviditet med 99 % sikkerhet og varer i 5-10 år. Spiral anbefales ikke dersom man er i risikosonen for å få seksuelt overførbare sykdommer, men kan brukes sammen med kondom.

Disse bør vise forsiktighet: pasienter med høyere risiko for endokarditt, Fontan-opererte, de med mekanisk hjerteklaff/komplisert klaffesykdom og de som går på blodfortynnende.
Ulemper: Infeksjonsfare, graviditet utenfor livmor og økte blødninger.

Angrepillen

Angrepillen er en nødprevensjon, og skal kun brukes i nødstilfeller. Dersom du har hatt ubeskyttet samleie eller kondomet gikk i stykker under et samleie, kan du ta angrepillen for å hindre en eventuell graviditet. Nødprevensjon kan tas av alle. Men har det gått mer enn 72 timer siden du hadde ubeskyttet sex, må du få tak i en angrepille som er på resept,

Angrepillen hindrer omtrent 75-80 % av graviditetene. Kvinner som bruker Marevan/Warfarin bør sjekke INR-verdien 48 timer etter inntak av angrepillen.

Sterilisering

Dette er den sikreste prevensjonsmetoden, og den er i utgangspunktet permanent. Det vil si at har du først latt deg sterilisere kan du ikke få barn på den vanlige måten seinere. Både kviner og menn kan sterilisere seg.

Hos kvinner brenner eller klipper man over egglederne, slik at forbindelsen mellom eggstokkene og livmoren brytes. Sædcellene og eggcellene vil dermed ikke kunne møtes, og da kan det heller ikke dannes noe barn. Hos menn skjæres sædlederen over, og endene knytes igjen. Sæden som produseres i testiklene kommer seg dermed ikke ut av testiklene, men blir brutt ned her.

Siden sterilisering i utgangspunktet er en permanent prevensjonsmetode, bør en være helt sikkert på at man ikke ønsker (flere) barn før man gjennomfører inngrepet.

Steriliseringsprosessen er forbundet med en del risikofaktorer for kvinner med enkelte typer hjertefeil, som Fontan-sirkulasjon eller Eisenmenger. Sterilisering av disse kvinnene skal derfor kun utføres på sentre som har ekspertise på denne gruppen hjertefeil (for Norge vil det i praksis si Rikshospitlet).

Prevensjonssvikt

Det er alltid en risiko for at prevensjonsmiddelet skal svikte. I omtrent 50 % av ikke-planlagte graviditeter ble det brukt prevensjonsmidler. I de fleste av disse tilfellene har prevensjonsmiddelet ikke blitt brukt riktig. I tillegg til at rent medisinske vurderinger bør ligge til grunn for valg av prevensjonsmidler, bør derfor evnen til etterlevelse også tas med i betraktningen før man velger type prevensjon (hvor flink en er til å følge legens anvisning om hvordan prevensjonsmiddelet skal brukes).

I en amerikansk studie publisert i mai 2012, ble det vist at effektiviteten av intrauterin prevensjon (spiral), gestagenimplantater og p-sprøyte, var mye høyere enn effektiviteten av andre prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-ring. Av de som brukte intrauterin prevensjon og gestagenimplantater ble 0,27 av 100 kvinner gravide per år. For de som brukte p-sprøyte var tallet 0,22 av 100 kvinner/år og for p-piller, p-plaster og p-ring 4,55 av 100 kvinner/år. Hovedforskjellen på disse prevensjonsmidlene er at de førstnevnte er mye mindre brukeravhengige enn de sistnevnte. For kvinner som ikke anbefales å bli gravide eller som absolutt ikke ønsker å bli gravide, bør det derfor vurderes om en bør velge prevensjonsmidler som er mindre avhengig av brukerens evne til etterlevelse.

Denne artikkelen ble først publisert i 2014. Den er oppdatert og bearbeidet av Marit Haugdahl i februar 2024. Innholdet er kvalitetssikret av ekspertene ved Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide.

Kilder/Les mer:
Om prevensjon på Ung.no (28.02.2024)

Birth Control for Women with Congenital Heart Disease ACHA, USA (28.02.2024)

https://en.wikipedia.org/wiki/Combined_oral_contraceptive_pill (28.02.2024)

https://www.glowm.com/?p=glowm.cml/section_view&articleid=381#2538 (Sist oppdatert i 2015)

https://www.nettdoktor.no/helseraad/fakta/angrepillen.php

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22621627?dopt=Abstract (8. september 2012)

https://tidsskriftet.no/article/2822557 (8. september 2012)

https://www.felleskatalogen.no/medisin/nuvaring-organon-562234 (28.02.2024)