Pasientrettigheter

Du har rett til en allmennpraktiserende lege som din faste lege. Du kan bytte fastlege to ganger pr. år. Hvis du bytter fastlege, må du selv be om at journalen din blir overført til den nye legen dersom du ønsker dette. Du må betale for å få med deg journalen. Du finner mer informasjon om fastlegeordningen og hvordan du kan bytte lege hos HELFO.

Hvis du trenger spesialisthjelp kan fastlegen henvise deg til sykehuset. De pasientene som trenger det mest, vil ha rett til å motta hjelp fra spesialhelsetjenesten og blir såkalte rettighetspasienter. Rettighetspasienter har krav på å få fastsatt en frist for når man senest skal få behandling. Om du blir rettighetspasient eller ikke er det opp til spesialisthelsetjenesten å avgjøre, og det er avhengig av hvor alvorlig tilstanden er, hva konsekvensene av manglende behandling er, hva prognosene for behandlingen er og om kostnadene står i forhold til forventet resultat. Les mer om rettighetspasienter hos Helsedirektoratet.
Hvis du som pasient ikke får hjelpen du trenger innen den fastsatte fristen, har du rett til å få denne hjelpen hos en privatklinikk eller i utlandet. HELFO Pasientformidling skal da finne et sted du kan få den hjelpen du har krav på.
Spesialisthelsetjenesten har også ansvar for pasienter som ikke er definert som rettighetspasienter. Disse pasientene vil bli prioritert etter rettighetspasientene. Dersom du er uenig i vurderingen av om er rettighetspasient eller ikke, kan du klage til Helsetilsynet i fylket.

Når du blir henvist til sykehus (spesialisthelsetjenesten) har du rett til å få en vurdering av helsetilstanden vurdert innen 30 dager. Hvis det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom skal det gå raskere. I løpet av de 30 dagene skal det vurderes om du er rettighetspasient og hva som skal skje videre i form av behandling eller utredning. Det skal også gis beskjed om når behandlingen skal gis. Dette betyr ikke at du har rett til diagnose, time eller behandling innen 30 dager.
Les mer hos Helsedirektoratet.

Har du behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har du rett til å få utarbeidet en plan for behandlingsopplegget. Det skal bare være en plan for hver person. Du skal være enig i at det lages en slik plan, og du skal være med å utarbeide den. Planen skal sørge for at du får et individuelt tilpasset tilbud og skal si noe om hvem, hvor, når og hva. Det er kommunen eller sykehuset som har ansvar for å utarbeide planen.
Du kan lese mer om individuell plan hos Unge Funksjonshemmede eller hos Helsedirektoratet.

Journalen din skal inneholde opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt deg og andre forhold som kan være relevant. Du har rett til innsyn i journalen din, og du har rett til å få endret eller slettet gale opplysninger. Du har rett til å få forklart faguttrykk og ting du ikke forstår. Journalen er underlagt taushetsplikt og du kan nekte andre innsyn i journalen din.
Les mer hos Helsedirektoratet.

Du har rett til å aktivt medvirke når du får helsehjelp. Medvirkning forutsetter egeninnsats fra deg selv. Graden av mulighet til medvirkning vil variere etter hva som er praktisk mulig i forhold til helsehjelpen du får.
Du har også rett til å få informasjon om din egen helsetilstand, om behandling, pleie, diagnostikk og undersøkelse. Også mulige bivirkninger og risikoer skal du informeres om, og du skal få nok informasjon til at du kan medvirke til å ta valg. Du skal få informasjon av det helsepersonellet som til enhver tid er i kontakt med deg. Er du innlagt på sykehus eller institusjon skal det være en fast person (pasientansvarlig) som gir deg informasjon og som samordner informasjonen for deg. Du skal også kunne henvende deg til denne personen når du lurer på noe.
Du kan lese mer om medvirkning og informasjon hos Helsedirektoratet.
Det finnes en egen forskrift om pasientansvarlig lege. Den finner du hos Lovdata.

I hvert fylke finnes det pasient- og brukerombud. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker, pasient eller pårørende. Ombudet kan også hjelpe til med klager.
Du finner Pasient- og brukerombudet her.

Hvis du mener du har blitt feilbehandlet eller ikke har fått det du har krav på, kan du klage. Det er Helsetilsynet som er klageinstans. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe til ved klager.
Du kan lese mer om hvordan du klager hos Helsetilsynet.

Du finner mer informasjon om rettigheter hos:
Helsetilsynet
Helsedirektoratet
Unge Funksjonshemmede
Norsk Pasientforening