Norge trenger flere blodgivere. Kan voksne med medfødt hjertefeil gi blod? Ja, under visse omstendigheter, opplyser kardiolog.

En del med medfødt hjertefeil har kanskje hatt behov for blodoverføring, en ofte livreddende behandling. En halv liter blod kan redde tre menneskeliv! Blod har begrenset holdbarhet, og er derfor noe vi alle oppfordres til å donere, slik at Blodbanken kan ha et tilfredsstillende tilbud til enhver tid. Som Røde Kors skriver på sine hjemmesider: «Det er alltid behov for nye blodgivere for å erstatte dem som ikke lenger kan gi blod på grunn av alder, sykdom, medisinbruk og flytting.»

Hvem kan gi blod?

Kriteriene for å gi blod er at man er mellom 18 og 65 år, og minimumskravene for å bli blodgiver i Norge er i tillegg at man:

• veier minimum 50 kg
• behersker norsk skriftlig og muntlig
• har norsk personnummer (11 siffer)
• ikke er i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod

På Røde Kors sine sider om blodgiving, står det blant annet at følgende personer ikke kan gi blod i Norge:

• Personer som bruker medikamenter fast. Mulige unntak er p-piller, noen blodtrykksmedisiner, allergimedisiner og midler mot lavt stoffskifte. Generelt utløser medisinbruk et behov for individuell vurdering av fagpersonell.
• Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, alvorlige allergiske reaksjoner eller kreft.

På Helsedirektoratet sine hjemmesider, oppgir de blant annet at personer som er syke ikke skal gi blod. Enkelte sykdommer gir en permanent utelukkelse fra blodgiving, andre sykdommer gir midlertidig utelukkelse. I tillegg skriver de også at personer som bruker faste medisiner ikke kan gi blod, med noen unntak, som p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stiffskifte.

Kan GUCH-pasienter gi blod?

Spørsmålet har kommet opp i VMH, da flere GUCH-pasienter har opplevd å bli avvist som blodgiver. Det oppgis at det har vært vanskelig å få en god og tilfredsstillende begrunnelse for avslaget.

Kardiolog Ola Gjesdal ved GUCH-enheten på OUS Rikshospitalet sier at det ikke foreligger noen regel om at GUCH-pasienter ikke kan gi blod, men at mange pasienter havner innenfor grupper som ikke får lov. Har man en enkel hjertefeil, for eksempel uoperert bikuspid aortaklaff eller lett pulmonal stenose, er det ingen grunn for at man ikke kan gi blod. Så lenge man oppgir at man har medfødt hjertefeil (noe man selvfølgelig skal), vil det i mange tilfeller være «lettere» for Blodbanken å avslå enn å undersøke grundigere om man er en kandidat.

– Hvis det er GUCH-pasienter som har et sterkt ønske om å gi blod, og dette er akseptabelt fra en kardiologisk vurdering, skriver jeg gjerne en erklæring som de kan ta med seg til blodbanken, legger han til.

Fakta om blod

Hos Røde Kors kan du lese følgende: Blodceller flyter rundt i hele kroppen, og består av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Hovedoppgaven til de røde blodcellene er å frakte oksygen fra lungene og ut til hele kroppen slik at muskler og organer får den næringen de trenger for å fungere optimalt. Røde blodceller dannes i stamceller i beinmargen. Man kan gi røde blodceller (erytrocytter) til blant annet personer med blodmangel, og de som har hatt blodtap.

Hvite blodceller er en del av immunforsvaret vårt, og transporteres til steder i kroppen hvor det skal bekjempe infeksjon eller skade. Blod som doneres må filtreres for hvite blodceller, da de kan bære på antistoffer og virus som kan skade mottakeren. Så når man mottar donorblod er dette uten hvite blodceller.

Blodplater er til for å reparere skader i åreveggen, og stoppe blødning. Man gir blodplater (trombocytter) til pasienter som får cellegiftbehandling, og ved sykdommer som forårsaker at pasienten har for lite eller defekte blodplater.

Blodtypesystemene kalles ABO og Rh-systemet (Rhesus). ABO-systemet består av blodtypene A, B, O og AB. Rh- systemet består av RhD+ (positiv) og RhD- (negativ).

I Norge er fordelingen omtrent 49 prosent A, 8 prosent B, 4 prosent AB og 39 prosent O. 85 prosent har blodtype RhD+. Ved blodoverføring må blodtypene passe sammen.

Man kaller blodtype O for universal giver, mens blodtype AB er universal mottaker. Som man ser på skjemaet kan blodtype O gis til alle, A kan gis til A og AB, B kan gis til B og AB, mens AB kan kun gis til AB. Rhesus positiv kan ikke gi blod til Rhesus negativ, men Rhesus negativ kan gi til Rhesus positiv.

Tekst: Kardiologisk sykepleier Solvor Hagen Eliassen
Foto: iStock