Kulde og hjertefeil

Vinteren kan utfordre kroppen vår på ulike måter. Når kroppen blir kald, igangsetter den prosesser med den hensikt å minimere varmetapet i kroppen. Dette er prosesser som krever tildels store omstillinger for hjertet og blodsirkulasjonen.

De fysiologiske prosessene som igangsettes når kroppen blir kald, har til hensikt å øke varmeproduksjonen i kroppen, samt å minimere varmetapet. Dette er en involuntær (ikke viljestyrt) prosess som styres av hypotalamus, en liten kjertel i hjernen som fungerer som termostat. Blodsirkulasjonen i kroppen omstilles, slik at mest blod sendes til de organene som er mest avhengige av å opprettholde normal temperatur (de indre organene og hjertet). Blodårene som går til ekstremitetene (armer og bein) og til huden, trekker seg sammen, slik at mindre blod sendes dit. Dette medfører redusert varmetap. I tillegg vil kroppen skru opp forbrenninga, og slik produsere mer varme.

Økt belastning på hjertet
Forbrenning er en oksygenkrevende prosess, og for å kunne øke forbrenninga må mer oksygenrikt blod sendes til de indre organene. Hjertet, som er det organet i kroppen som er ansvarlig for å pumpe blodet, må derfor jobbe hardere. Prosessen hvor blodårene trekker seg sammen for å redusere blodgjennomstrømningen i ulike organer (vasokonstriksjonen) som opptrer i store deler av kroppen når den blir kald, vil føre til økt motstand mot blodstrøm i blodårene i kroppen. Hjertet må derfor slå kraftigere for å få blodet ut i årene, og blodtrykket øker. Begge disse faktorene medfører en økt belastning på hjertet. For en frisk person vil kroppen lett tåle denne ekstra belastningen. Om man har et svakt hjerte i utgangspunktet, eller allerede sliter med høyt blodtrykk, kan denne påkjenningen bli for stor.

Økt risiko for blodpropp
Lave temperaturer vil også endre blodsammensetningen. Antallet partikler i blodet, som blodplater, røde blodceller, fibrinogen og kolesterol, øker og gjør at blodet blir tykkere (økt viskositet). Dette gjør at risikoen for blodpropp øker, og kan føre til tette blodårer i hjertet, lungene eller i hjernen. I tillegg vil den økte viskositeten gjøre at blodet blir litt vanskeligere å pumpe gjennom blodårene. Hjertet må derfor jobbe hardere.

Vanskelig å gi råd
De økte belastningene på hjertet i forbindelse med kulde kan høres skremmede ut for personer med hjerteproblemer, og mange kan vegre seg for å være ute når det er kaldt. Det er derimot vanskelig å gi generelle retningslinjer på dette området. Kulde er relativt. For det første er det stor forskjell på om klimaet er tørt eller fuktig eller om det blåser eller er vindstille. For det andre er det gjerne store og raske temperaturendringer som medfører de største og bråeste endringene i blodsirkulasjonen, ikke kulda i seg selv. Å fryse om sommeren er like ille som å fryse på vinteren!

Hold varmen
Det vil derfor være viktig å vurdere enhver værsituasjon individuelt. Det kan ikke settes noen bestemt temperaturgrense for når personer med hjerteproblemer skal være forsiktige med å bevege seg ute. Det som er viktig å huske på, er å kle seg godt. De prosessene som er beskrevet overfor, settes igang når kroppen blir kald. Dersom man greier å holde seg varm vil dette derfor være det viktigste for å redusere belastningen på hjertet. Følg værmeldinga og kle deg etter været – og unngå å dukke ned i iskaldt badevann en varm sommerdag!

Artikkelen er skrevet av Kjersti Jystad Postmyr som studerer medisin ved NTNU i Trondheim. Postmyr har koarktasjon av aorta.