Koffeinholdige energidrikker

Energidrikker er en gruppe drikker som ofte inneholder koffein, vanligvis i kombinasjon med sukker, og som har til hensikt å gi ”ekstra energi” eller redusere tretthet. Koffein er klassifisert som legemiddel i Norge. Det finnes naturlig i blant annet kaffebønner, guarana og teplanter, og i koffeinholdige drikker som kaffe og te, samt tilsatt i cola-produkter og energidrikker.

Koffein har effekt på mange funksjoner i kroppen, blant annet på sentralnervesystemet (hindrer at signaler om tretthet sendes til hjernen), hjertet (økt frekvens), nyrefunksjon (økt urinproduksjon), og påvirker også blodsirkulasjonen og mage-, tarm- og lungefunksjonen.

Fordi koffein regnes som et legemiddel er det i utgangspunktet ikke tillatt å tilsette i matvarer, men det er gjort et unntak for energidrikker. I Norge er grensen for mengde tilsatt koffein satt til 15 milligram per desiliter, mens det i resten av Europa er tillatt med nesten det dobbelte (32 milligram per desiliter). Energidrikker og Coca Cola inneholder begge omtrent 15 milligram koffein per desiliter. Vanlig koke-/filterkaffe inneholder 50-60 mg koffein per desiliter.

Dødelig dose er 8-10 gram koffein, noe som tilsvarer nærmere 100 kopper vanlig kaffe per dag, men allerede ved inntak av 5-6 kopper kaffe vil man kunne oppleve tidlige symptomer på akutt forgiftning (kvalme, hodepine, magekramper, ujevn hjerterytme etcetera). Det er store variasjoner i følsomheten for koffein, og mange vil også oppleve disse symptomene ved mindre mengder.

Enkelte energidrikker inneholder også taurin. Det er foreløpig ikke klart hvilke effekter taurin har når den er tilsatt i denne typen drikker. Mulige virkninger kan være på nervesystemet ved at den reduserer skjelvinger som følge av høyt koffeininntak, og forhindrer tretthet/øker arbeidskapasiteten til muskler. Foreløpig er det ikke påvist at taurin er skadelig.

Det er ofte også andre tilsetninger i energidrikkene, som er antatt å øke yteevne eller redusere tretthet. Hvorvidt de tilsatte stoffene har den antatte virkningen på kroppen er uklart. Samtidig vet vi lite om eventuelle langtidseffekter av et slikt inntak.

Hva er så problemet med energidrikkene?
Problemene med energidrikker knytter seg hovedsakelig til de to hovedingrediensene sukker og koffein.

Ernæringsmessig er det største problemet relatert til sukkerinntaket. Energidrikker inneholder mye sukker, på nivå med brus. Høyt inntak av slike drikker bidrar dermed til å øke inntaket av energi uten at de gir andre næringsstoffer. Selv om inntaket ikke overstiger anbefalte mengder koffein vil energidrikker øke inntaket av sukker, og dermed også energi. Dersom inntak av energi fra energidrikk kommer på toppen av vanlig energiinntak, slik at energiinntaket blir høyere enn forbruket, vil risikoen for utvikling av overvekt øke. Dersom inntak av energidrikk skjer i stedet for annen mat/drikke vil den fortrenge mer næringsrik mat, og konsekvensen er at kostholdet ikke inneholder tilstrekkelig med næringsstoffer.

Voksne nordmenn drikker cirka 4,5 dl kaffe hver dag, noe som tilsvarer et inntak av koffein på rundt 250 milligram daglig. Kaffe inneholder mer koffein per desiliter enn energidrikker, men voksne har ofte opparbeidet seg en toleranse for dette, samt at de har større evne til å tilpasse seg eventuelle komplikasjoner/bivirkninger.

For barn er inntak av koffein antatt å være vanskeligere å regulere enn hos voksne, muligens fordi inntak av koffein ofte skjer i form av energidrikk eller brus som er søt og har en smak de liker og dermed drikker de mye. Retningslinjene for å tilsette koffein er så strenge nettopp fordi Mattilsynet ønsker å beskytte barn mot de uheldige effektene av koffein.

Barnekardiolog Magne Berget skriver på www.ffhb.no (under ”spør barnekardiologen”) at barn og ungdom med hjertelidelser (spesielt de som har fortykket hjertemuskulatur, hjerterytmeforstyrrelser eller bruker faste hjertemedisiner) er en risikogruppe for de skadelige virkningene av koffein. For stort inntak kan føre til opphopning av stimulerende stoffer og gi potensielt skadelig virkning. Spesielt farlig vil det være hvis det blir kombinert med inntak av medisiner eller alkohol. Inntak av energidrikker parallelt med alkohol vil i tillegg kunne kamuflere rusen fra alkohol, og dermed øke risikoen for skader relatert til dette.

Det er også viktig å være klar over forskjellen mellom sportsdrikk og energidrikk. Enkelte sportsdrikker/geleer kan inneholde koffein, men dette gjelder et fåtall. Sportsdrikke har til hensikt å bidra til at væske raskt tas opp i kroppen, og tilføre energi under langvarig hard trening.

Inntak av energidrikk i forbindelse med trening bør unngås, fordi både trening og koffein øker puls og blodtrykk. Dette kan være ubehagelig. I tillegg er det en unødvendig og stor belastning på kropp og hjerte som kan være farlig for personer med en hjertelidelse.

Åshild Lode
Klinisk ernæringsfysiolog
Kilde: Folkehelseinstituttet