Kan cyanose beskytte mot åreforkalkning?

Et dansk forskningsprosjekt skal undersøke om kronisk oksygenmangel kan beskytte mot åreforkalkning. Nå trenger de flere cyanotiske pasienter fra Norge til studien.

  HOSPITAL dreamstime#19DAD31_nett

ER OKSYGENMETNINGEN i blodet så dårlig at huden din blir blå? Da kan det hende du vil bli spurt av Rikshospitalet om å reise til Danmark for å bli undersøkt der, eller gjøre undersøkelsene i Norge.

De fleste pasienter med oksygenfattig blod i venstre hjertekammer, opereres som barn. Men noen pasienter kan ikke opereres, og de forblir såkalt cyanotiske.

Noen pasienter med medfødt hjertesykdom har nedsatt oksygeninnhold i blodet på grunn av unormal forbindelse mellom hjertets høyre og venstre side. Det medfører at noe av blodet går rundt i kroppen uten at ha vært gjennom lungene og blitt oksygenert. Pasienter med kronisk nedsatt oksygeninnhold i blodet får blålig misfarging (cyanose) og dårlig fysisk form. Derfor kalles det en cyanotisk medfødt hjertefeil (engelsk: Cyanotic congenital heart disease = CCHD).

TROR PÅ EN SAMMENHENG

Mindre studier har postulert at forekomsten av aterosklerose (åreforkalkning) er nedsatt hos pasienter med cyanotisk medfødt hjertefeil. Årsaken er avhengig av en rekke faktorer som er gjeldende for disse pasientene. Noen av dem er komplikasjoner som ikke er undersøkt tidligere.
Aterosklerose er forbundet med stor sykelighet og dødelighet på verdensbasis. Forskning de siste tiårene har bidratt med ny viten om sykdommen og hjulpet til å redusere forekomsten. Likevel er sykdommen fremdeles svært utbredt.

KAN HA STOR BETYDNING

Denne studien skal undersøke forekomsten av aterosklerose hos pasienter med CCHD, og sammenligne dette med forekomsten av aterosklerose hos friske personer uten oksygenmangel, samt å prøve å påvise årsaken til den antatt beskyttende effekten kronisk oksygenmangel har på åreforkalkning.
Dersom det viser seg å stemme at kronisk oksygenmangel har en beskyttende effekt på utvikling av åreforkalkning, kan det ha stor betydning i den videre forskningen for å forebygge åreforkalkning. Samtidig vil dette være viktig viten i forbindelse med behandling av pasienter med cyanotisk medfødt hjertefeil, da de er en ekstra sårbar pasientgruppe.

SAMARBEID

Forskningsprosjektet ble startet i Danmark på Rigshospitalet i København og ledes av doktorgradsstudent og lege Julie Bjerre Thygesen, Overlæge, Dr.med. Thomas Engstrøm og professor i medfødt hjertefeil, overlege, Dr.med. Lars Søndergaard.

Per desember 2015 var 55 pasienter inkludert i undersøkelsene, 52 fra Danmark, 3 fra Norge og 1 fra Sverige. For at resultatene skal bli best mulig er det behov for rundt 100 pasienter totalt i studiet.
Cyanotisk medfødt hjertesykdom er en sjelden diagnose, så det finnes totalt knapt 90 pasienter i Danmark. Derfor samarbeider Rigshospitalet i Danmark med Rikshospitalet i Oslo og Universitetssykehuset i Stockholm og Umea i Sverige og Prince Alfred Hospital i Sydney i Australia for å få tak i nok pasienter til studiet.

I Norge er det overlege Mette-Elise Estensen som er ansvarlig for å rekruttere norske pasienter. Disse kan enten reise til Danmark for å delta, eller gjøre undersøkelsene i Norge. Alle norske pasienter som ønsker å delta blir tilbudt en reise til Danmark, hvor de blir undersøkt (se faktaboks). Pasientene får refundert transportutgifter og blir tilbudt en overnatting på pasienthotellet. Dersom pasientene ikke har mulighet eller lyst til å reise til Danmark, kan noen av undersøkelsene utføres på Rikshospitalet i Oslo.

UNDERSØKELSENE
Deltakerne i prosjektet blir undersøkt på følgende måte for å se om de har tegn på aterosklerose:

HJERTE COMPUTER TOMOGRAFI (CT) SKANNING: Ved denne undersøkelse kan man se om det er forkalkninger i hjertet, og de kar som forsyner hjertemuskelen med oksygen. Forkalkninger er sene tegn på aterosklerose, som i verste fall kan føre til blodpropper i hjertet.

ULTRALYDS-SKANNING AV HALSKAR: Ved denne undersøkelsen ser man etter forkalkninger i halspulsåren og måler på karveggens tykkelse. Tykkelsen sier noe om pasientens risiko for senere å utvikle åreforkalkning.

MÅLING AV BLODKARVEGGENS FUNKSJON: Her måles blodkaret i overarmens evne til å utvide seg ved hjelp av en blodtrykksmansjett på underarmen og en ultralydsskanner på overarmen. Blodkarets evne til at utvide seg er et mål for hvor stivt blodkaret er, og forteller også noe om risikoen for å utvikle åreforkalkning senere.

BLODPRØVER: Med måling av fettstoffer i blodkaret kan påvise andre relevante organmarkører.

URINPRØVE: Måling av mengden av protein som utskilles i urinen.

DØGNBLODTRYKKSMÅLING: Måling av blodtrykket over et helt døgn for at få et godt mål for om pasientens blodtrykk. Har man forhøyet blodtrykk, er man disponert for å utvikle åreforkalkning.

SYV DAGERS SKRITTELLING: Pasientene får en skritteller med hjem som de skal gå med i en uke for å se hvor aktive de er.

SEKS MINUTTERS GANGTEST: Hvor langt kan pasienten gå på 6 minutter? Det gir et bilde av alvorlighetsgraden for pasientens sykdom.

Til hver pasient som inkluderes i prosjektet legges det til en frisk kontrollperson som passer i alder, kjønn, BMI og røykestatus, som de samme undersøkelsene blir utført på.

 

To deltakere i studien har fortalt Marit Haugdahl hvordan de opplevde undersøkelsene i København:

EliHofstadPettersen_ny
ELI HOFSETH PETTERSEN

«Da Mette Elise sa hun hadde valgt ut meg til å reise til Danmark, synes jeg det hørtes greit ut. De ringte og forklarte hva det gikk ut på. Jeg fikk betenkningstid, men svarte ja fordi jeg synes det er nyttig å være med på et sånt prosjekt. Kanskje det kan hjelpe andre. Og det hørtes greit ut med de prøvene jeg skulle gjennom.
Jeg hadde kontakt med Julie, som er ansvarlig for prosjektet, underveis, men hun hadde ferie da jeg kom nedover. Men hennes kollegaer satte opp punkter med tider til meg, og de ble holdt til punkt og prikke. Det var jeg veldig fornøyd med.
Det eneste var at jeg skulle møte i sal 2 og 14 og sånn, og jeg forsto ikke at det betydde etasje. Ellers lurte vi ikke på noe!
Det eneste jeg måtte gjøre av forberedelser, var å ikke ta medisin på morgenen. Det var alt. Jeg tok tre prøver den første dagen, og tre på dag to.
Det er for tidlig med resultater, men de sa jeg skulle få det skriftlig når det foreligger.
Jeg er 70 og har alltid vært den eldste med Eisenmenger. Jeg har vært aktiv i LHL siden jeg var 32. Nå er jeg æresmedlem. Jeg har det bra. Jeg er litt spent på resultatene, for jeg har aldri deltatt i forskning før.
Jeg vil absolutt anbefale andre å si ja til å delta. Det er ikke noe som er noe vondt, de tar bare vanlig blodprøve og sånn. Jeg bodde på det nye sykehushotellet, fem dager etter at de åpnet. Det var god og riktig mat. Nesten som en ferietur…»

BjørnErikS_ny

BJØRN ERIK SKJEFSTADHAGEN

«Jeg har blant annet hull i skilleveggen til hjertet, men er aldri operert. Jeg fikk hjertesvikt for 15 år siden, men det løste seg med medisiner. Nå er jeg 51. En gang i året er jeg på kontroll, det er aldri noe problem.
Jeg blir litt blå, særlig når det er kaldt. Men jeg er i jobb, og  tilpasser arbeidsmengden etter lyst og form.
Jeg fikk et brev fra Danmark og ble interessert i prosjektet. Tenkte det kunne være spennende og nyttig både for meg og andre. Jeg dro dit en dag i sommer og pratet med hun som heter Julie. Det tok noen timer en dag og to-tre timer dagen etter. Og litt venting.
Hun ville vite hva jeg klarte, og tok prøver. Hun ville kartlegge, og jeg fortalte hvilke undersøkelser vi gjorde hjemme. Egentlig var det ganske likt. Hun kunne ganske mye.
Jeg kjenner ingen med samme hjertefeil. Ikke så mange med andre hjertefeiler heller…
Men det er norsomt å vite hvordan andre har det
Julie ble sjokkert hvor frisk jeg var og så ut. De som ikke vet det, ser det ikke.
Jeg ble godt tatt imot i København. Og jeg fikk reisepenger og en natt på hotell. Det kostet meg ingenting. Testene gjorde ikke vondt. Det vondeste var blodprøven. Så gikk jeg i korridoren. Det er ikke noe å være redd for! Å bli sett på med andre øyne, det kan være bra.
Jeg vil absolutt råde andre til å være med på noe sånt. Det er ganske lærerikt og jeg ville gjort det igjen.»

Denne saken kan du også lese i Hjerterom nr 1/2016.