For første gang skal forskere teste om en velprøvd astmamedisin med et koffein-liknende virkestoff kan gi unge voksne med alvorlig medfødt hjertefeil bedre livskvalitet. – Det vil i så fall være til nytte for en hel pasientgruppe, sier prosjektleder Thomas Möller.Mennesker med en ettkammer-hjertesirkulasjon, såkalt Fontan sirkulasjon, lever alltid, men i varierende grad, med lavere fysisk arbeidskapasitet enn hjertefriske. Dette vet man at kan ha negativ innvirkning på livskvaliteten og på langtidsprognosen.

– Derfor ønsker vi å undersøke om teofyllin har en gunstig effekt på arbeidskapasitet, livskvalitet og på hjerte- og lungefunksjon – inkludert pustemønster under søvn, forteller Thomas Möller, som er overlege og forsker ved Barnekardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet.

Godt utprøvd

Teofyllin er et gammelt og velkjent medikament som er beslektet med koffein, og har i mange tiår blitt brukt i behandling av astma og kroniske lungesykdommer. Også innen barnemedisin og premature barn er teofyllin vel utprøvd. Man har visst at teofyllin også har andre effekter i kroppen, utenom luftveiene. Derfor har man de siste 10-20 årene forsket på gunstige effekter av teofyllin hos andre typer hjertepasienter, som for eksempel pasienter med hjertesvikt.

– Teofyllin har en unik kombinasjon av effekter i kroppen, både på lunger, blodårene, hjerte, muskler og nyrene, som på mange måter «matcher» utfordringene ved en ettkammer-hjertesirkulasjon. Likevel har ingen i verden prøvd ut om teofyllin kan ha en gunstig effekt hos denne pasientgruppen – før nå, sier Möller.

Mål: bedre livskvalitet

Nå skal et forskningsteam ved OUS Rikshospitalet prøve ut legemiddelet teofyllin i tablettform på i alt 10 ungdommer og unge voksne (16-25 år) med Fontan sirkulasjon i 12 uker. Hypotesen er at teofyllin kan ha en positiv effekt både for livskvalitet, arbeidskapasitet og hjerte- og lungefunksjon hos pasienter med ettkammer-hjerter. Hvis teofyllin forbedrer arbeidskapasiteten hos deltagerne, kan behandlingen også forbedre den helserelaterte livskvalitet, i og med at forskning har vist at det som skiller livskvalitet hos Fontan-pasienter aller mest fra friske kontrollpersoner er opplevelsen av fysisk form og utholdenhet.

– Mest gunstige alder

– Hvorfor ungdom/unge voksne?

– Vi mener at dette er den mest gunstige alderen å teste ut et nytt medikament. Nedsatt kondisjon er vanlig hos Fontan-pasienter i alle aldre. Men følelsen av å være veldig annerledes enn sine jevnaldere starter som regel i tenårene, og gapet mellom kondisjonen til pasienter og friske jevnaldrende bare øker og dette har en innvirkning på mental helse og livskvalitet, forklarer prosjektlederen. I tillegg er det gunstig å gjøre studien på unge mennesker fordi Fontan sirkulasjon senere i livet ofte allerede har gitt komplikasjoner i andre organer, som for eksempel lever.

Grundige forberedelser

Thomas Möller og hans kollegaer har forberedt dette forskningsprosjektet i flere år, selv om det «bare» er 10 pasienter som skal være med i pilotstudien. De vil være helt sikre på at de har forutsett – og grundig forberedt – alle eventuelle komplikasjoner som kan oppstå.

Teofyllin har nemlig også effekter på hjertet som kan utgjøre en risiko, da det øker hjertefrekvensen noe i normal dosering. Ved forgiftninger, altså ved betydelige overdosering, kan dette utløse både hjertearytmier (forstyrrelse av hjerterytmen) og kramper.

– Fordi teofyllin ikke har blitt utprøvd hos pasienter med Fontan sirkulasjon tidligere, må vi sørge for at vi straks oppdager det dersom noen deltagere får tegn til hjertearytmi, understreker han. Det skjer gjennom grundig teoretisk prosjektforberedelse og tett overvåking gjennom hele behandlingsfasen, blant annet ved blodprøver, ultralyd, EKG og egen «hotline»-telefon som deltakerne kan benytte når som helst.

Om studien

Studien har fått navnet THeophyllIne Effects in the Fontan circulation, eller THIEF. Det skal rekrutteres 10 pasiententer, fem av hvert kjønn, som alle må bo under en times reisevei fra Rikshospitalet.

Studien er godkjent etter Legemiddelforordningen (Clinical Trials Regulation 536/2014) som trådte i kraft den 31. januar 2022. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, ved komiteene for Klinisk utprøving av legemidler og medisinsk utstyr (REK KULMU), har vurdert studien som ledd i godkjenning fra den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA).

THIEF er finansiert av Oslo universitetssykehus HF (sponsor og hovedansvarlig for prosjektet), Helse Sør-Øst RHF (forskningsmidler), Nasjonalforeningen For Folkehelsen, Foreningen for hjertesyke barn Forskningsstiftelsen og Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus.

– Viktig studie

– Vi trenger mer kunnskap om hva som kan gi ungdom og voksne med medfødt hjertefeil et bedre liv. Derfor er denne studien så viktig, sier Kari Anne Pedersen, styreleder i Voksne med medfødt hjertefeil (VMH).

– Å leve med en kompleks medfødt hjertefeil kan by på store utfordringer. Mange kjenner på annerledeshet og følelsen av å ikke strekke til. Hvis noe så enkelt som en godt utprøvd astmamedisin kan gi en hel pasientgruppe bedre livskvalitet, er jo det fantastisk, utdyper Pedersen. Hun understreker at pilotstudien enda ikke er startet opp, at det kun er 10 personer som skal være med, og at det vil ta lang tid før vi vet om medisinen i det hele tatt har positiv effekt.

– Vi er veldig glade for at Foreningen for hjertesyke barn Forskningsstiftelsen og flere andre har bevilget penger, slik at de kan gjennomføre dette pilotstudiet. Vi kommer til å følge prosjektet fra sidelinjen, og har også representanter både i brukerpanelet og i monitoreringsgruppen som følger prosjektet, sier VMHs leder.

Billedtekst: Thomas Möller (t.h.) er prosjektleder for pilotstudien som nå starter opp på OUS Rikshospitalet. Med seg har han blant annet Ola Gjesdal fra Rikshospitalets GUCH-enhet. Foto: Marit Haugdahl