Fysisk aktivitet – en investering for livet

Å holde en aktiv livsstil med regelmessig fysisk aktivitet er viktig for helsen og livskvaliteten, også for unge og voksne med medfødt hjertefeil.

Dessverre har det tidligere vært en del bekymring rundt fysisk aktivitet hos de med hjertefeil, og mange ble i barndommen fortalt at de ikke skulle trene, da man trodde at fysisk aktivitet kunne være farlig for dem. Det er en av grunnene til at mange voksne med medfødt hjertefeil, også kalt GUCHere, ikke er komfortable med å være fysisk aktive.

Overskudd og energi

Vi vet nå at fysisk aktivitet er bra for nesten alle voksne med medfødt hjertefeil, men at det for noen pasienter er viktig å kartlegge sin fysiske helse og kapasitet med spesialisert medisinsk team før man begynner.

Fakta: Fysisk aktivitet er all bevegelse hvor musklene bruker energi. Trening er spesifikke aktiviteter. 
Målet med fysisk aktivitet og trening er å forbedre eller vedlikeholde fysisk form.

Mange med medfødt hjertefeil har ikke de samme «reservene» som de som er født uten hjertefeil. Dette kan være på grunn av den medfødte diagnosen, tilleggskomplikasjoner som lungesykdom, eller redusert fysisk kondisjon. Å holde seg i fysisk form kan gi overskudd og energi til å håndtere daglige utfordringer.

Alle fordelene

Fysisk aktivitet kan gi det overskuddet man trenger når man møter utfordringer og sykdom. Med bedre fysisk form, vil man også
kunne komme seg fortere etter hjertekirurgi eller infeksjoner. Forskning har dessuten vist at det å ha god fysisk form er assosiert med at man lever lengre.

I tillegg øker lykkefølelsen og livskvaliteten, og man føler seg bedre. Man har lavere risiko for å utvikle kreft, og større sjanse for å komme seg hvis man får det. Man har også lavere risiko for å utvikle kroniske sykdommer som benskjørhet, gallestein, høyt blodtrykk, diabetes og demens, samt at man reduserer risikoen for utvikling av kardiovaskulær sykdom.

Hverdagsaktivitet ikke nok

«Jeg trenger ikke trene, jeg er jo aktiv i hverdagen», tenker du kanskje. Men hverdagsaktivitet er ikke nok for å oppnå og beholde god fysisk form. Når man trener, er nesten hele kroppen deltakende i aktiviteten, og alle organer vil profitere på det. Når man trener vil hjertefrekvensen øke, og man får økt mengde blod ut til kroppen. Dette bidrar til at hele kroppen får mer oksygen, og man styrker muskulaturen og øker kroppens metabolisme.

Fakta: Metabolisme, også kjent som stoffskifte, er den kjemiske prosessen i kroppens om omsetter oksygen, mat og andre materialer til stoffer som kroppen behøver.

Selv moderat trening kan øke den fysiske formen hos unge og voksne med medfødt hjertefeil, og det å faktisk engasjere seg i litt trening er bedre enn å ikke trene i det hele tatt.

Men hvordan skal man finne motivasjonen til å starte med trening? Når man aldri har holdt på med det før, eller som barn har lært at det kan være «farlig», kan det være vanskelig å komme i gang. Det kan for mange også føles usikkert, da man ikke føler seg helt trygg.

Test deg

For noen kan det være viktig å teste sin fysiske kapasitet gjennom arbeidskapasitetstester. Dette er en objektiv måleteknikk for å kartlegge fysisk form, og kan si mye om hvor mye hver enkelt kan presse seg. Det sier også mye om sykdomsutvikling; gjennom slike tester har legen muligheten til å kartlegge symptomer og hvordan kroppen reagerer på fysisk belastning. Når man har kartlagt sin fysiske form, vil man føle seg tryggere i treningen, og man vet hvor langt man kan presse seg selv. Slike tester gjennomgår mange når de er til kontroll hos sin kardiolog.

Gjør noe du liker

Når man skal begynne med trening, bør man starte sakte og være tålmodig. Legg opp til trening to til tre ganger i uka i rundt 30 minutter, og øk gradvis. Man finner sitt eget maksimale nivå, og bør ikke presse seg lengre enn dette, for da kan man risikere at treningen ikke lengre er en positiv og lystbetont aktivitet.

For å holde motivasjonen oppe og finne treningslysten, bør man holde på med aktiviteter man liker. Hvis man opplever at man blir lei, kan det være mye inspirasjon i å prøve en ny treningsform, øvelse eller gruppetime.

Hvor mye er nok? En fremstående GUCH-kardiolog pleier å si: Du behøver ikke ta på deg treningstøy for å trene. Men du bør kanskje være såpass varm at du har lyst til å skifte når du er ferdig.

Kartlegg hvordan du best motiverer deg selv. Er det gjennom ytre påvirkning fra folk og samfunnet rundt deg, eller er det gjennom indre motivasjon fordi du opplever mestring? Kan det være at du heller ser på trening som en disiplin og en fast rutine?

Vegards treningstips

Rehabilitering – en kickstart

For å komme i gang, er det mange som har god erfaring med rehabiliteringstilbudet ved LHL-sykehuset Gardermoen, tidligere Feiringklinikken. Her har de dedikerte GUCH-opphold hvor man får møte andre med medfødt hjertefeil, og man blir kartlagt og får undervisning av lege, sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagoger, arbeidskonsulent, ernæringsfysiolog og psykolog – med andre ord en bred og helhetlig tilnærming og utredning. Oppholdet kan gi deg kunnskap og motivasjon til å finne den treningsmåten som passer akkurat deg best, og hvor hardt du kan presse deg. Les mer om rehabiliteringsopphold her.

Tekst: kardiologisk sykepleier Solvor Hagen Eliassen

Les mer:

Exercise and Adult Congenital Heart Disease, artikkel fra Adult Congenital Heart Association (ACHA) i USA

Forskningsartikkel: Safety of physical sports and exercise in ACHD

5 gode treningstips

På innsiden – rapport fra rehabiliteringsopphold ved LHL-sykehuset

Fysisk aktivitet, artikkel fra Foreningen for hjertesyke barn