Etter korona: – Vi må finne en måte å leve med viruset på
Kardiolog Elisabeth Leirgul gir råd om livet etter at Norge har åpnet opp.
For alle – hjertesyke eller ei – kan det være litt rart og overveldende å plutselig ikke skulle være redd og passe på lenger. Over natten skulle vi ikke lenger følge koronaregler, holde 1 meters avstand og unngå kollektivtransport, etter å ha øvd på det i over 500 dager.
– Om vi ikke skal åpne opp nå – når skal vi gjøre det da?, spurte Elisabeth Leirgul, leder av Norsk Cardiologisk selskap sin arbeidsgruppe for medfødte hjertefeil, for et par uker siden. 25. september åpnet Norge opp. Nå handler det om å greie å leve med viruset så trygt som mulig, mener hun.
Blir ikke kvitt viruset
Elisabeth Leirgul er kardiolog, overlege og forsker ved Haukeland Universitetssykehus. Det siste halvannet året har hun møtt mange GUCH-pasienter som er engstelige på grunn av koronaviruset. Nå er det på tide å ta livet tilbake, mener den erfarne hjertelegen.
– Vi vet at vi ikke blir kvitt viruset. Det betyr at selv om vi utsetter oss for risiko, må vi ta en vurdering: Skal vi sitte inne resten av livet? Det er det som begynner å seile opp som alternativet, slår hun fast.
– Det vi må gjøre nå, er å finne en måte å leve med viruset på som er så trygg som mulig. Og akkurat nå, mens de fleste er relativt nyvaksinerte, er vi kanskje tryggere enn på lenge, sier hun optimistisk.
– Ikke høyrisiko
En del voksne med medfødt hjertefeil har gjennomgått koronasykdom.
– Vi har begrenset nasjonal erfaring, fordi det tross alt har vært lite smitte i landet. Men etter den verste smittetoppen så vi at det ikke virker som de med medfødt hjertefeil samlet sett er en ekstremt høy risikogruppe, sier Elisabeth Leirgul, men understreker at det her er store individuelle forskjeller.
For noen grupper, som Fontan-opererte, de som har Eisenmenger syndrom eller pulmonal hypertensjon, kan en lungebetennelse som følge av Covid være svært uheldig, kanskje dødelig. Men de er ikke dermed spesielt utsatt for å bli koronasmittet. Det de har økt risiko for, er å bli veldig dårlige hvis de får alvorlig koronasykdom.
Likner normalen
Medfødt hjertefeil og koronasykdom er grundig diskutert blant medlemmene i den nasjonale arbeidsgruppen for medfødt hjertefeil gjennom pandemien.
– Vi synes det har gått ganske bra. De aller fleste med medfødt hjertefeil har en risikoprofil som ikke avviker veldig mye fra andre i samme aldersgruppe. Erfaringene våre er ganske gode, vi har ikke ekstremt høye skuldre, forteller Elisabeth Leirgul.
Hun er også betrygget av kunnskapen om at de som er vaksinerte er ganske godt beskyttet mot alvorlig koronasykdom- så lenge de har utviklet antistoffer. Beskyttelsen varer normalt i inntil ett år.
– Alle som er vaksinert for under ett år siden er derfor ganske godt beskyttet mot alvorlig smitte. Men de er dessverre ikke like godt beskyttet mot å være smittebærere som vi hadde håpet, erkjenner legen og legger til:
– Ja, det havner folk på sykehus selv om de er fullvaksinerte, men de blir også mindre syke enn før.
Mer informasjon
Pasienter med alvorlig svekket immunforsvar grunnet sykdom eller bruk av immundempende medikamenter har generelt sett dårligere respons på vaksiner sammenliknet med friske personer. Den lille gruppen av personer som er ekstremt sårbare, blant annet transplanterte som går på immundempende medisiner og ikke har utviklet antistoffer etter koronavaksinering, er anbefalt å ta en tredje vaksinedose (30.08.2021):
https://www.fhi.no/nyheter/2021/personer-med-nedsatt-immunforsvar-anbefales-en-tredje-vaksinedose/
Er du ikke vaksinert, gjelder følgende regler (per 26.10.2021):
Lurer du på noe? Her finner du Helse-Norges samleside om korona:
Under 18 år?
Organdonasjon
