Endokarditt

Personer med noen medfødte hjertefeil har økt risiko for å få endokarditt, som er en bakteriebetennelse i hjertet.

Hva er endokarditt?
Hjerteveggen består av tre lag. Det innerste laget, årehinnen, kalles endokard. Betennelse i dette laget og i hjerteklaffene kalles endokarditt. Endokarditt, eller infeksiøs endokarditt, er altså en bakteriebetennelse i årehinnen inne i hjertet.

Årsaker
Endokarditt utløses som regel ved at bakterier kommer med blodstrømmen inn til hjertet.
En forutsetning for at bakteriene kan feste seg på årehinnen eller en hjerteklaff er at den er skadet eller at det er kunstig materiale som har kontakt med blodet. Ofte er det bakterier i munnhulen eller fra huden som er smittekilden.

Alvorlig sykdom
Bakteriene slår seg ned på skadede steder i hjertet. Her formerer de seg og danner vorteaktige utvekster eller små blodpropper. Klaffene tar skade av betennelsen, noe som kan føre til at de begynner å lekke og hjertets pumpearbeid blir tyngre.
Bakterie-blodpropper (bakterieemboli) kan løsne og føres med blodstrømmen til
lungene eller andre deler av kroppen, der de kan sette seg fast. De angrepne klaffene kan
revne, noe som gjør at hjertet får store problemer. Det kan oppstå utposninger på hjerteveggen
– som også kan revne. Endokarditt er dødelig uten behandling. Med behandling overlever mer enn 90 prosent av pasientene med medfødt hjertefeil.

Behandling
God tannhygiene og tannhelse er den viktigste måten å forebygge endokarditt på.
De aller fleste tilfeller av bakteriell endokarditt oppstår som følge av tilfeldig spredning av bakterier over i blodet i munnhulen.
Endokarditt behandles med antibiotika, og alltid på sykehus. Behandlingstiden er ofte 4-6 uker. I inntil halvparten av tilfellene er det aktuelt å erstatte de angrepne hjerteklaffene med kunstige klaffer (klaffeproteser) etter at antibiotikabehandlingen er avsluttet.
(Kilde: Tannhelse og medfødt hjertefeil, FFHB)