Drømmeturen

Mitt store mål i livet er å gå over Besseggen, sa hjertesyke Torunn Fjær-Haugvik til seg selv. Så sa hun det til andre, og snart ble Torunns drøm målet til flere. 20 august 2011 ble drømmen virkelighet.

Rundt 30 medlemmer av Foreningen voksne med medfødt hjertefeil (VMH) var i helgen 19. – 21. august på Beitostølen på hyttetur. Initiativtaker og primus motor var leder av region øst, Torunn Fjær-Haugvik. Det er ganske utrolig å tenke på at det første store medlemsarrangementet for Foreningen voksne med medfødt hjertefeil hadde en såpass krevende fjelltur som mål. Det lover godt for fremtiden!

Høydepunktet på arrangementet var utilsomt turen over Besseggen. 16 av de rundt 25 som gikk hadde medfødt hjertefeil. Arrangøren, VMH region øst, hadde verken sjekket deltakernes medisinske eller fysiske status før båten gikk fra Gjendesheim lørdag morgen. Vi hadde sykepleier Kenneth med på turen, men alle gikk på eget ansvar. Jo visst burde noen ha trent bedre på forhånd, sjekket turtrassé og føreforhold grundigere og alt det der. Kanskje hadde noen av oss aldri gått så langt før en gang. Men alle klarte det! Og ingen – uansett diagnose – fikk problemer med hjertet underveis, til tross for 1000 høydemeter stigning, og halvannen mil i til dels klatrebratt terreng. Et par gnagsårplaster ble delt ut, og ellers ble Kenneth godt brukt som sekkebærer og enormt tålmodig støttespiller og motivator for bakre tropp.

Besseggen_månelandskap

Det sies at bilder sier mer enn ord. Men selv bilder i så naturskjønne omgivelser som denne delen av Jotunheimen kan vanskelig beskrive seiersfølelsen ved endelig å stå på toppen, frykten under klatringen opp den smale eggen da høydeskrekken lammet eller frustrasjonen ved at det bak hver topp i månelandskapet der oppe alltid var en ny topp som også måtte forseres. For ikke å snakke om følelsen i de såre bena på vei ned når det begynte å bli mørkt og husene der nede ved målet ved Gjendesheim aldri kom nærmere. I hvert fall føltes det ikke sånn. Lettelsen og go´følelsen i kroppen da vi satt ute ved leirgrillen på Beitostølen og spiste senere på kvelden satt i lenge. Lenge. Faktisk kan jeg rett som det er kjenne den enda.

Tusen takk til Torunn som hadde en drøm. Uten henne hadde ingen i følget gått Norges nasjonal-fjelltur i sommer! De fleste kanskje aldri. Tusen takk til alle sherpaer som bar sekker, vannflasker og kameraer underveis. Tusen takk til den hyggelige bakketroppen som ikke gikk turen, men som hadde ordnet griller, tilberedt mat og på alle måter pleiet fjellfarerne da de kom hjem. Takk også til Dag Otto Lauritzen og TV2 Sporty som ble med på turen. Resultatet kunne du se på TV2 18. september. TV2 Sporty-redaksjonen mener at vi er inspiratorer for alle. Tenk det – hvem skulle tro at vi, en gjeng med medfødte og til dels svært alvorlige hjertesykdommer skulle bli nasjonale inspiratorer for fysisk aktivitet! Og takk, Dag Otto, for inspirerende ord og for at du raust deler mottoet ditt med oss: Ingenting er umulig – det umulige tar bare lengre tid! Planleggingen av neste års tur er allerede i gang, og da håper vi at enda flere blir med for å nå et hårete mål!

Hvor lang tid vi brukte? Det kommer an på hvem du spør. De som var tilbake ved Gjendesheim før klokka sju (9 timer) eller de som måtte få litt hjelp fra Røde Kors fr å lyse opp veien de siste kneikene ned, lenge etter at det var blitt mørkt. Men det handler ikke om tid. Det handler om å sette seg et felles mål – og nå det!

Besseggen_intervju

Artikkelen sto i Hjerterom i 2011.