Årets Hårete mål vel gjennomført

I august var VMH på aktivitetstur til Evje i Agder. Her er Siw Øiaas Johannessen artikkel om turen.

«Vi var en lystig gjeng på åtte stykker som møttes ved aktivitetssenteret Trollaktiv ved Evje i Aust-Agder.

Da flere av deltagerne hadde hatt en lang reise ble det kun middag og litt sosialisering før man innkvarterte seg i rom og lavvo.

Om ikke alle hadde sovet like lenge eller godt var vi i godt humør ved frokosten og veldig klare for en actionfylt dag. Det første på timeplanen var fjellklatring.
Britiske Martin var vår instruktør og etter en kort busstur var vi alle på plass under fjellet (fjellveggen) som vi skulle beseire, ikledd både hjelm og seler. Selv om ikke alle skulle bli med på selve klatringen dro vi likevel i samlet tropp opp til der klatringen skulle foregå.
Noen var drevne og hadde det som hobby, andre stilte med høydeskrekk og nerver til å ta og føle på.  Men etter en stund satt latteren løst både for de med erfaring og de mindre erfarne.
Det ble fotografert over en lav sko fra de deltagerne som ikke klatret, og i pausene kom til og med strikketøyet frem. Stemningen var mildt sagt veldig god der oppe i fjellveggen.
Vi kom oss velberget både opp og ned, og turen gikk tilbake til senteret for en matbit og en hvil før neste aktivitet.

Så var det på med sikkerhetsutstyr igjen, da.  Denne gangen var det for det våte element. Raftingbåtene sto klare for oss og med nøye gjennomgang av sikkerhet var vi klar for lek (dødslek, mente noen) i vannet. Vår indiske instruktør, kaptein og styrmann hadde en behagelig ro over seg og forklarte oss at det var viktig å høre på hva han ropte av kommandoer.
Kommandoer eller ei, det tok kun tre minutter, så lå to av båtens mannskap og plasket i vannet. Med litt fomling, men med vilje av stål, fikk båtens (tørre) mannskap heist de to tilbake og ferden videre gikk. Enkelte om bord hadde mer panikk enn andre og til tider kunne man høre gloser som ikke egner seg på trykk.
Vår indiske venn beholdt roen og styrte oss gjennom «farlig» farvann og alle (ja, til og med de panikkslagne) fikk et smil om munnen. Etter hvert ble våtdraktene testet ut av hele mannskapet, om enn noe mer frivillig enn på de to helt i starten.
Dagen hadde startet med litt lavt skydekke og solen hadde vanskelig med å vise sin prakt. Men da hele mannskapet satt der våte og litt kalde, tittet den frem for å hjelpe oss med å varme kroppen og for å gi oss tommel opp for vår dyktighet.
Og vi med store smil i fjeset var så hjertens enige … Flinke hadde vi vært!

Tiden flyr i godt lag sies det … Og ja, det gjorden den. Lørdagen var nesten over da vi fikk servert taco til middag, og resten av kvelden hygget noen seg på rommet mens andre spilte listige kortspill på loftet. Trøtte var vi alle sammen, og for noen ble det tidlig kveld, for andre ble det småprat ut i de sene nattetimer med nytt og spennende vennskap.

Og selv om det var allsang, fnising, knising og høylytt snorking fra alle kanter den natten, var alle på plass til frokosten søndag morgen, om enn noe trøttere en dagen før.
Skodden lå tung over senteret og det fristet lite å ikle seg våtdrakt for å plaske rundt i ei kald elv denne dagen. Men SUP sto på timeplanen. Selv om flertallet måtte melde pass, var det tre «ivrige» deltagere som ble med, ja de var til og med så ivrige at de møtte en time for tidlig.
Så når vår britiske venn (navnløs sådan) informerte om at han skulle være vår instruktør for dagen, var vi mer enn klare. På med alt av utstyr, og etter litt tørrtrening var det bare å legge i vei ned til elven. Ikke alle deltakerne var like sterke og måtte få hjelp til brettbæring. Men slik er vi i VMH; vi hjelper der vi kan hjelpe og godt er det!

Nede i vannkanten hadde briten … la oss kalle ham Scotty … en kort brifing med de redningsvestkledde deltagerne, hvor han forklarte at dagen skulle bestå av lek og kos. Han fikk helt rett, det ble mye lek og det var til tider så kos at man lurte på om man skulle ha dette som yrke. Det ble surfet på bølger, padlet i sivkanten og seilt på strømmen. Og avsluttet med hopp ut i en stri elv, hvor Scotty dro hver og en inn med redningstau (det var avtalt på forhånd). En liten ekte redningsaksjon måtte til på slutten da den ene vestkledde ble tatt med strømmen, men Scotty så ut til å ha kontroll og alt endte godt.

Etter at man hadde fått seg en varm dusj og noe mat, sto det tilbake å si farvel til Trollaktiv, den fine plassen, med de fine folka som jobbet der og spesielt til de nye vennene man hadde fått i løpet av den korte tiden. Så det var med litt vemod at vi kjørte derifra.

Vi kan kort oppsummere at denne helgen besto av mye latter, noe panikk, men også en stor bit av mestringsfølelse.
Og vi var enig om at Hårete Mål 2016 … ja, det må vi bli med på  :)»

Alle
Eirik, Siw, Madeleine, Rolf Olav, Solveig, Sofie, Helene og Mario gjennomførte årets hårete mål med glans.

Båt
På bøljan blå

Lavvo
Hørte jeg lavvo?

klatre
Klarer vi dette?

Klatre2
Ja, visst! På vei oppover.

Tørrtrening
Tørrtrening må til.

Artikkelforfatteren...
Artikkelforfatteren…

blid
Ut på tur, aldri sur!

knestående
Øvelse gjør mester

stryk
Det gikk strykende.

utstyr
Sikkerhet i førersetet.

Tekst: Siw Øiaas Johannessen
Foto: Hele gruppa